Hva kan du selv gjøre?
Første skritt
Det aller første skrittet på vei mot å bli frisk fra en spiseforstyrrelse er å erkjenne at du har et problem, og at du ønsker å gjøre noe med det.
​
Det er ingen fasit på hvordan man blir frisk fra en spiseforstyrrelse. Vi i SPISFO er forsiktige med å anbefale en spesiell behandlingsform, ulike terapeuter eller terapeutiske tilnærminger, nettopp fordi vi vet at veiene ut av en spiseforstyrrelse er like mange og varierte som det finnes mennesker som lider av spiseforstyrrelser. Man må selv prøve (og feile) og finne ut hva som passer for seg.
​
Likevel har vi to råd vi ofte gjentar:
​
Nummer én er å finne noen man stoler på og snakke om det. Dette trenger ikke være en terapeut, lege eller annet helsepersonell, det viktigste er at det er en person du er trygg og fortrolig med. Å åpne seg opp og snakke om det som er vanskelig til noen man stoler på er et fint sted å starte.
​
Selv om de fleste av oss ønsker å klare oss alene, er veien ut av en spiseforstyrrelse lang og ofte veldig tøff å gå. Det er ingen skam å be om hjelp. Mange har god nytte av selvhjelpstilbud i regi av SPISFO, men de aller fleste trenger profesjonell hjelp i tillegg.
​
Råd nummer to er derfor å ta kontakt med fastlegen. Fastlegen din kan henvise deg videre til f.eks. psykiatrisk poliklinikk, psykolog, psykiater, psykomotorisk fysioterapeut eller ernæringsfysiolog. Uten henvisning fra legen vil behandling ofte bli dyrere.
​
Ungdom kan gjerne bruke helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom som første hjelpeinstans.
​
Mange kvier seg for å fortelle legen om problemene. Fremfor alt vil ofte skam- og skyldfølelsen overskygge at man har behov for hjelp. I tillegg er mange redde for ikke å bli tatt på alvor, for at legen ikke skal forstå. Det er viktig at du ikke pynter på situasjonen, men er ærlig mot deg selv og den som skal hjelpe deg. Hvis du likevel opplever at legen ikke tar deg alvorlig, ikke gi deg, oppsøk en annen.
​
Ventetiden
Dessverre opplever de aller fleste å bli satt på venteliste, det er vanlig å vente mellom tre og seks måneder på behandling. Denne ventetiden kan være vond og krevende, og enkelte opplever en forverring i denne perioden.
​
Det kan være en fordel hvis du er forberedt på dette, du kan for eksempel legge opp en plan med fastlegen din om regelmessig oppfølging der. Det kan gjøre det lettere i ventetiden dersom du finner noen du kan snakke med, enten det er legen din eller noen andre. Det er også mulig å ringe SPISFO for støtte, eller delta på noen av våre aktiviteter.
​
I behandling
Når behandlingen endelig starter har mange en forventning om at man raskt skal bli bedre, men det tar tid å jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse. Det er viktig å ha god tålmodighet og å skynde seg langsomt. Det er også fint å være klar over at mange i perioder i behandlingen opplever forverring, spesielt i starten. Ikke vær for streng med deg selv hvis dette skjer, det er helt naturlig at spiseforstyrrelsen blir sterkere når du begynner å åpne opp og kjenne på tanker og følelser du har prøvd å fortrenge i så lang tid.
​
En svært vanlig følelse hos de aller fleste som lider av spiseforstyrrelser er ambivalens. Motivasjonen kan være svingende, og mange kan være redd for å gi slipp på spiseforstyrrelsen. Spørsmål som hvem man er uten spiseforstyrrelsen og om man er klar til å gi slipp på tryggheten og kontrollen man føler spiseforstyrrelsen gir, kan dukke opp.
​
Det er viktig at du åpner deg nok, selv om det kan være skummelt og vanskelig, og gir behandleren og folk i støtteapparatet ditt en ordentlig sjanse til å hjelpe. Ærlighet både overfor deg selv og behandleren, og andre rundt deg er viktig for at du skal få riktig og god nok hjelp.
​
Du bør være forberedt på at det å arbeide seg ut av en spiseforstyrrelse krever energi, skaper reaksjoner og trenger mye av din tid. Det har tatt tid å komme dit du er i dag, så du trenger også tid til å bli kvitt problemene. Tenk hvor mye overskudd du får til å leve og kose deg med andre ting når du igjen får et avslappet forhold til mat, kropp og vekt.
​
Fyll på med ting du liker
Når man jobber seg ut av en spiseforstyrrelse opplever mange at de plutselig får mye tid, og vet ikke lenger hva de skal fylle alle timene i døgnet med når de ikke lenger bruker all tid og alle krefter på å tenke på mat, kropp og vekt.
​
Du har i denne perioden mulighet til å finne ut hva du liker og ikke liker, og begynne å fylle tiden din med lystbetonte, meningsfulle aktiviteter og relasjoner. Hvem er du uten spiseforstyrrelsen? Mulighetene er mange, og bare fantasien setter grenser. Det viktigste er at du gjør ting som føles godt for deg og som du liker.
​
Selv om det for de fleste er nødvendig med profesjonell hjelp, må du likevel gjøre den største jobben selv. Behandlere, pårørende og f.eks. SPISFO er viktige støttespillere på veien, men skrittene må du gå selv!
​