Informasjons- og støttetelefon: 22 94 00 10
Gå til innholdet
Meny

Pårørende og fagpersoner

Spiseforstyrrelser er utvendige signaler på at noe er galt innvendig. Problemet henger ofte sammen med en identitetskrise. Spiseforstyrrelser gir en mulighet til å finne uavhengighet når dette oppleves som svært vanskelig. Å ta kontroll over kroppen og matinntaket kan virke som kanskje den eneste måten å oppnå dette. Som foreldre eller en som står den spiseforstyrrede nær kan du gi mye hjelp og støtte. Men det vil ikke bli bare lett for deg! Foreldre kan ofte føle at hjemmet har blitt en slagmark med maten som et svært kraftfullt våpen.

  • Generelle råd

    Generelle råd

    Når noen du står nær blir syk, enten det er psykisk eller fysisk, vil det i større eller mindre grad påvirke deg og din relasjon til den som er syk. Når en i familien er syk med en spiseforstyrrelse vil dette kunne påvirke ikke bare familiemedlemmenes relasjon til den syke, men også til hverandre. Foreldre, søsken, men også venninner/venner, øvrig familie og eventuelt kollegaer vil kunne bli berørt.

    Det er viktig å være bevisst på at det finnes mange berørte av en spiseforstyrrelse, og sykdommen kan føre til krevende og vanskelige situasjoner også utenfor familien, som i jobb- eller venne/venninnesammenheng.

    Hvis man er oppmerksom på dette kan det være enklere for foreldre å forstå hvorfor ting er litt mer konfliktfylt enn det normalt har vært.

    Det kan ofte være nødvendig å søke profesjonell hjelp for flere av gruppene som er nevnt.

    Å stå nær en som er syk, påvirker mye i hverdagen og det kan være godt å få pratet med noen. Ofte kan resten av familien som ikke påvirkes hver dag være en god partner for dette. På den måten kan de være involvert, og bidra uten å være en del av de små utfordringene i hverdagen.

    Uansett hvilken relasjon du har til den som er syk er det viktigste du kan gjøre å være der og vise at du bryr deg. 

    Husk at:
    - Det kan ta tid for personer med spiseforstyrrelser å komme så langt at hun eller han ønsker hjelp eller kontakt med behandlingsapparatet.
    - Du behøver ikke å forstå, verken nå eller senere. Det er viktigere at du bryr deg enn at du skjønner sykdommen.
    - Det kan ta lang tid i behandling for å bli frisk og forløpet kan være preget av ambivalens og svingninger i motvasjon.

    I tillegg er det utrolig viktig at du, som pårørende, tar vare på deg selv midt oppi det hele. Ingen er tjent med at du sliter deg ut og blir syk selv.

  • Foreldre

    Foreldre

    Det er vanlig at foreldre opplever at motstridende tanker og følelser som for eksempel ”det må være min feil. Jeg vil gjøre alt for å få deg frisk. Jeg elsker deg så høyt”, ”Jeg orker ikke se at du er ulykkelig. Jeg bekymrer meg hele tiden. Du ødelegger livet mitt” og ” Jeg har lyst til å riste deg. Av og til hater jeg deg” opptrer samtidig. Dette er helt normalt, og det er viktig å akseptere at slike tanker og følelser dukker opp.

    Kommunikasjon mellom syk og foreldre
    Også fra den som er syk kan det komme beskjeder og signaler som motstrider hverandre, det kan for eksempel høres slik ut ”La meg være, la meg leve mitt eget liv, jeg hater deg" og 
"Forlat meg aldri, jeg klarer meg ikke selv, jeg er glad i deg." Denne typen ambivalens; alle disse motstridende følelsene er vanskelige å leve med for alle involverte. Det er likevel viktig å la disse konfliktfylte og vanskelige følelsene komme til uttrykk.

    Skyldfølelse
    Det er ikke uvanlig at foreldre tar på seg skyld og føler seg ansvarlige for alt som har skjedd. Disse tankene og følelsene er ikke et godt utgangspunkt for prosessen med å håndtere problemer og utfordringer knyttet til å leve med en som er syk med en spiseforstyrrelse. Det er likevel viktig og riktig at man tillater at disse følelsene dukker opp. De kan ses på som helt normale reaksjoner på en unormal og krevende situasjon. Det hjelper ikke å skulle finne noen å legge skylden på, det viktigste er å fokusere på å gi mye kjærlighet, omsorg og hjelp, til den syke og til hverandre, i sykdomsperioden.

    Tilfriskningsprosessen 
    Veien ut av en spiseforstyrrelse er som nevnt ofte lang og krevende, både for den som er syk og de som står rundt. I prosessen med å bli frisk skal den som er syk finne tilbake til hvem han eller hun er uten spiseforstyrrelsen, dette vil i mange tilfeller innebære økt selvfølelse og også et økende behov for selvstendighet og atskillelse fra dere som foreldre. Mange foreldre/barn-relasjoner settes på prøve i denne prosessen. Av og til kan det være svært vanskelig for de som står rundt å stole på at den som er/har vært syk klarer seg selv. Det vil i mange tilfeller bli en vanskelig overgangsperiode der det er essensielt at de nødvendige forandringene får skje. Fremgang krever forandring.

    Det er mange pårørende som opplever at de også trenger psykologhjelp, eller annen liknende hjelp til å takle følelsene som kommer opp både mens det stormer som verst og også i tiden etterpå. Ikke vær redd for å be om hjelp. 

    Hvordan ta vare på søsken
    Mange søsken kan kjenne på sinne, både som et uttrykk på redsel og fordi de føler at livet blir ødelagt av å ha en søster eller bror som er syk. Det er ikke uvanlig at søsken tar avstand fra problemet og forsøker å unngå situasjoner hvor problemstillinger rundt dette blir tatt opp.

    Det er vel så viktig å prate med søsken, som med den som er syk. I en slik samtale er det fint hvis man klarer å fokusere samtalen på dem og ikke på den som er syk. Mange føler seg kanskje ikke sett, eller tilsidesatt i en familie hvor store deler av dagen går med på å snakke om, tenke på og bekymre seg for den som er syk. Dette kan igjen føre til at de føler en skam over å tenke slike tanker. Gi søsken rom og mulighet til å uttrykke og fortelle ærlig om sine tanker og følelser, og møt dem på at det de tenker og føler ikke er feil eller slemt.

    Avmakt og skyldfølelse er også noe mange søsken opplever, slike følelser kan være med på å tynge hverdagen deres veldig. Fokuser på gode samtaler, og prat om hvordan de har det, ikke hvordan de tror søster eller bror har det. Det viktigste er ofte å ha en holdning om åpenhet innad i familien og i størst mulig grad inkludere søsknene i hva som skjer. I utgangspunktet er det egentlig så enkelt som at man som søsken trenger kjærlighet og oppmerksomhet. De trenger og bli sett og hørt, i tillegg til at de har behov for å føle seg godt ivaretatt. 

    Konkrete tips og hjelpende råd
    Som regel ønsker foreldre det beste for barna sine og gjør det de mener er riktig. Alle kan være etterpåkloke, men etterpåklokskap har sjeldent hjulpet noen. Prøv heller å aksepter det som har skjedd i fortiden, og konsentrer deg om hva som kan gjøres her og nå og i fremtiden.

    - Gi masse kjærlighet i form av fysisk kontakt, gode ord og støtte
    Men ikke vær for påtrengende, respekter de grenser den du vil hjelpe setter og forsøk å gi omsorg, kjærlighet og nærhet på en måte som kjennes riktig for alle. For noen med en spiseforstyrrelse blir kroppen en beskyttelse mot omverdenen, man ønsker av en eller annen grunn å gjøre seg utilgjengelig for andre, vis at du bryr deg, er glad i og setter pris på personen uansett hvordan han eller hun ser ut.

    - La én person ha ansvar for mat og mengde
    Det kan være godt for den syke å kun ha en å forholde seg til med tanke på hva slags mat, mengde, når en skal spise osv. Hvis hele familien skal involvere seg, kommer man gjerne ingen vei; jo flere kokker desto mer søl.

    - Forstå at det kan være vanskelig å ta i mot hjelp for den syke
    Det er ikke uvanlig at den som er syk har motstand mot å innrømme at man har et problem, og at det man sliter med er svært komplekst uten noen lettvin og umiddelbar løsning. For mange er det å spørre om og ikke minst ta i mot hjelp en stor barriere. I tillegg er veldig mange ambivalente til om de ønsker å bli frisk eller ikke, det kan virke veldig skummelt å skulle gi slipp på spiseforstyrrelsens trygghet og kontroll. Det er viktig at de som står rundt vet om og prøver å ha forståelse for dette.

    - Godta at maten er en form for kontroll på livet
    Godta at for øyeblikket oppleves spiseforstyrrelsen, for den som har utviklet den, som den eneste måten å ha kontroll over sitt eget liv; som den eneste måten å takle hverdagen på.

    - Vær en god lytter
    Vær forberedt på å lytte og la vedkommende få den tid han/hun trenger.

    - Aksepter de negative reaksjonene du vil bli møtt med
    Aksepter at du sannsynligvis vil bli møtt med en negativ reaksjon uansett hvordan du nærmer deg problemet - la imidlertid ikke dette skremme deg fra å gjøre det du mener er det rette.

    - Vær god på å gi bekreftelse og aksept
    Den som sliter med spiseforstyrrelser har behov for bekreftelse, på ethvert område. Å få kjenne seg akseptert - uten betingelser, godtatt - ikke kun for ens prestasjoner. Prøv å formidle at hennes tilværelse verdsettes, uansett om hun/han spiser eller ikke.

    - Unngå å la fristende godsaker stå tilgjengelig
    Kutt ut å gi ekstra eller reduserte porsjoner ved matbordet uten først å ha blitt bedt om det. Husk at målet er å hjelpe kroppen til å ta inn det den virkelig trenger.

    - Vær forsiktig med utsagn om kropp og utseende
    Tanken på å skulle bli friskere virke skremmende for den som har en spiseforstyrrelse. Det kan derfor ofte være vanskelig å takle "oppmuntrende" uttalelser som "nå ser du mye bedre ut", "det er jammen bra du har lagt på deg litt". Reaksjon på slike kommentarer er sannsynligvis "hjelp, jeg har lagt på meg - nå blir jeg feit, jeg må kvitte meg med disse kiloene litt kjapt".

    - Vær åpen og ærlig
    Legg grobunn for tillit og vennskap ved å være åpen og ærlig. Spiseforstyrrelser vil ikke bare berøre den som sliter med spiseforstyrrelsen, men også i stor grad såvel hele hennes/hans familie, vennekrets og omgivelser. Vær åpen og ærlig, så vil du mest sannsynlig få det samme i retur.

    - Godta endring i karaktertrekk
    Godta at endring i karaktertrekk vil være en del av lidelsen. En som sliter med spiseforstyrrelser er troende til å opptre løgnaktig, noen kan gå så langt som å begynne å stjele. Den som er syk trenger hjelp fremfor fordømmelse for dette.

    - Søk profesjonell hjelp og gi ikke opp dersom du opplever at du ikke kommer noen vei til å begynne med.

    - Spor opp litteratur om spiseforstyrrelser, slik at du får økt kunnskap og dermed økt forståelse.

    - Forsøk å la ditt eget liv fortsette så uforstyrret som mulig.
    Ikke la lidelsen styre ditt liv også. Ivareta dine egne behov og ønsker. Men ta også vare på deg selv og kjenn etter, du vil ha behov for støtte og hjelp du og.

  • Søsken

    Søsken

    Alle mennesker er forskjellig og hvordan vi opplever og håndterer ulike situasjoner og følelser er veldig individuelt. Når man lever i nær relasjon til en med en spiseforstyrrelse blir man som regel alltid påvirket, i større eller mindre grad. Dette gjelder selvfølgelig også søsken. Det er store variasjoner i hvordan og hvor mye søsken påvirkes.

    Det er ikke uvanlig å kjenne på sinne og irritasjon som bror eller søster til en med en spiseforstyrrelse. Dette sinne kan kanskje være uttrykk for redsel eller en reaksjon på at man føler at livet blir ødelagt av å ha en søster eller bror som er syk. Det er ikke uvanlig å ville ønske å ta avstand fra problemet.

    Mange søsken kjenner også på følelser som avmakt, skyld og skam, slike følelser kan være vanskelig å gå rundt med alene. Det er heller ikke uvanlig at man som søsken kan føle seg litt tilsidesatt eller ikke sett. Ikke vær redd for å snakke med noen du stoler på om disse tankene og følelsene, de er helt naturlig. Vær så åpen og ærlig som mulig med foreldre eller andre som står deg nær om hvordan du har det og hvordan du opplever situasjonen, det du tenker og føler er ikke feil eller slemt.

    Husk at du også fortjener og trenger omsorg og kjærlighet, det kan hjelpe hvis du gir deg selv tillatelse til å ha det vanskelig du også, hvis du trenger det. Du har lov til å være trist, redd, sint og lei. Å leve nært på en som er veldig syk er en svært krevende livssituasjon å være i, og det er ikke bare de syke som trenger å føle seg godt ivaretatt.

    Konkrete tips og hjelpende råd:

    - Prat med familie om hvordan DU har det
    Det kan ofte føles som om man er en belastning for foreldre og familien rundt, men du må aldri glemme deg selv i alt – krev den søtten og hjelpen du trenger.

    - Vær en normal søster eller bror
    Ofte kan det hjelpe å ha en sint, streng og ærlig søster eller bror for en som er syk. Ikke vær redd for å si feil ting, rop ut det du har på hjertet.

    - Søk ro og støtte hos venner og familie
    Det kan være veldig viktig å være åpen om egen situasjon ovenfor egne venner, de kan være en viktig støtte som kan hjelpe deg å få tankene over på andre ting. I tillegg kan besteforeldre og onkler/tanter være et fint avbrekk som du kan oppsøke. Hvis det er vondt å være hjemme, dra heller dit og ta vare på deg selv.

    - Det er ikke din feil
    Ikke få dårlig samvittighet eller tro at du er en del av årsaken til at din bror eller søster er syk. Du kan også kanskje kjenne på at ingenting av det du gjør eller sier hjelper – men det gjør det, det synes kun i lengden.

    - Aksepter egne følelser
    Hvis du kjenner på sinne, glede eller sorg – aksepter det du føler og prat med noen om det. Alle følelser er tillatt, også det å kjenne at en ikke bryr seg. Alle opplever slike situasjoner ulikt.

  • Barn som pårørende

    Barn som pårørende

    Tekst kommer

  • Venner/venninner

    Venner/venninner

    Det kan være vanskelig å se om noen har en spiseforstyrrelse, de fleste er normalvektige eller overvektige, men ofte kan man likevel oppleve forandringer i oppførsel og personlighet hos noen man står nær. Blir du bekymret for eller har mistanke om at en du kjenner sliter er det viktig at du snakker med vennen din og forteller om hva du har sett/opplev og hvorfor du er bekymret.

    Ofte er det slik at den som sliter benekter at han eller hun har et problem første gang du tar det opp, da kan det være lurt å vente en stund før du tar det opp på nytt. Kanskje har det at du har sagt i fra om din bekymring satt i gang noen tanker hos vennen din og kanskje vil dette føre til at han eller hun etter hvert innser at han/hun har et problem.

    Det aller viktigste du kan gjøre for vennen din er å fortsette å være en god venn. Vis at du bryr deg om personen, gjør hyggelige ting sammen og si at du er der hvis han/hun trenger å snakke.

    Her er noen konkrete tips til deg som venn/venninne:

    - Selv om din venn er heldig som har din støtte, er det ikke ditt ansvar å prøve å løse hans/hennes problemer. Du skal være en venn, ikke en psykolog eller lege.

    - Husk at en spiseforstyrrelse handler om mer enn mat. Ikke fokuser på vekt, kalorier, trening og kropp, men spør heller hvordan vennen din har det.

    - Gjør hyggelige ting sammen.

    Hvis dere er under 18:

    - Hvis han/hun forteller deg om problemene sine, er det veldig viktig å oppmuntre til å snakke med en voksen person, f.eks. lærer, helsesøster, lege eller foreldre.

    - Vær svært forsiktig med å love at du ikke skal si noe til en voksen. Dersom problemet utvikler seg, kan det bli en belastning for deg å bære på en slik hemmelighet. Hvis det blir slik at du føler du må snakke med foreldrene eller en lærer, bør du først fortelle det til din venn og forklare hvorfor, samtidig som du forsikrer om at du fortsatt er en venn. Kanskje dere kan være sammen om å fortelle det?

  • Kjæreste/partner

    Kjæreste/partner

    Tekst kommer

  • Fagpersoner

    Fagpersoner