Jeg visste at «slanking ikke fungerer» faktisk var et ordtak ..., men på en måte gikk det meg «hus forbi». Jeg tenkte det ikke gjaldt meg. Jeg gjorde noe annet. Jeg skulle ikke slanke meg, jeg gjorde det «riktig». Jeg fulgte et «sunt kosthold» tross alt, ikke en diett!
Kanskje du kjenner deg igjen i en rekke av perioder med full kontroll på matinntaket. Perioder der du følger visse regler i forhold til type og mengde mat, etterfulgt av en periode der du mister kontrollen.
Jeg ville ha full kontroll på det jeg tok til meg av næring og spiste så bra og sunt som mulig. Selv tillot jeg meg aldri å spise det jeg egentlig hadde lyst på. Jeg kom til et punkt hvor matregimet var ekstremt. På et tidspunkt ønsket jeg å gi slipp på disse reglene, men så fort jeg tillot meg å spise litt mer, kjente jeg på mangel av kontroll og resultatet ble overspising. Dette førte til dårlig samvittighet, skam og enda strengere regler rundt mat og trening, etterfulgt av en ny episode med inntak av store mengder «usunn mat».
Det er akkurat denne onde sirkelen det gjelder å komme ut av. Det handler ikke om
dårlig selvkontroll. Den onde sirkelen kan ikke brytes med mer kontroll. Vi mister kontrollen over matinntaket på grunn av restriksjonene i først omgang. Å gi slipp på alle restriksjonene er den eneste veien ut!
Når du nekter kroppen din mat, vil den respondere med å øke sultfølelsen. Dette er en beskyttende mekanisme. Kroppen din tenker at du er på vei til å bli utsultet og gjør alt for å stoppe dette. Den reduserer metabolismen og øker sultfølelsen. Dette er grunnen til at 95 % av all slanking ikke fungerer og for at 99,5 % av de som slanker seg, legger på seg all vekt igjen innen 5 år.
Ulike forskere og forskningsgrupper har konkludert med at slanking og restriksjoner faktisk kan være en utløsende faktor for en spiseforstyrrelse.
Symptomene vi har når vi er på en diett er ikke ulike de man har ved en spiseforstyrrelse:
· Overspising og kompenserende adferd
· Tap av kroppens sulttegn
· Overopptatthet av mat
· Uro rundt mat og spising
· Kontrolltap rundt mat
· Overopptatthet av kalorier og trening
· Depresjon, angst, irritabilitet
· Overopptatthet av vekt
· Selvhat og selvkritikk
· Isolasjon
Disse symptomene har ingenting med personligheten eller emosjonelle utfordringer å gjøre. Det er kroppens respons på sult.
I 1944 foretok en kjent forsker, Ancel Keys et eksperiment på sult for å forstå bedre hvordan det påvirker vår psykiske og fysisk helse - The Minnesota Starvation Experiment.
En gruppe med 36 fysisk og psykisk friske militærfornektere var deltagere i dette eksperimentet. I en kontrollperiode på 12 uker inntok deltagerne 3500 kalorier per dag etterfulgt av en periode med halvparten av kaloriene per dag. Alle deltagerne utviklet spiseforstyrrelsessymptomer som overopptatthet av mat, irritabilitet, isolasjon og depressivitet, motivasjonsløshet og tvangsmessige tanker. Videre ble deltagerne svake og underernærte, kroppstemperaturen sank, hjerterytmen ble redusert og sexlysten uteble. Kaffe og tyggegummi ble konsumert konstant og etter restriksjonen spiste noen av deltagerne opp til 11000 kalorier per dag, mens andre fortsatte med restriktive spisevaner, samt bekymringer rundt vektoppgang.
I dag ville et sånt eksperiment ikke vært lovlig på grunn av de store fysiske og psykiske konsekvensene deltagerne opplevde. Det vi ikke skjønner er at denne type eksperiment skjer foran øynene våre overalt i dagens samfunn? Mange av oss lever i mat- og treningsregimer for å nå eller opprettholder en vis kroppsform og eller -størrelse.
Dette er grunnen for at denne dagen i dag - Internasjonal Slankefri Dag -, er så viktig. Verdens slankefrie dag handler ikke om en dag der du tillater deg til å spise alt som er usunt og fråtse i mat. Det handler om å avvise slankekulturen som bruker vår usikkerhet til å tjene ubegripelig mye penger ($254.9 billion i 2021).
Det handler om å respektere den kroppen vi er født med, den "genetiske blåkopien" og kroppen vi er ment å ha, istedenfor å streve etter urealistiske forventninger om hvor mye vekt vi kan miste, eller hvilken størrelse jeans vi kan klemme oss inn i.
Det handler om å finne tilbake til kontakten med kroppen, og tillitten til den.
Vi mennesker blir født med en instinktiv følelse av balanse, og det er grunnen til at små barn spiser når de er sultne og slutter når de er mette, men som voksne står vi overfor en rekke sosiale og emosjonelle innflytelser som påvirker våre spisevaner på daglig basis. I dag, mer enn noen gang kan det være vanskelig å skille mellom beskjeder som kommer fra kroppene våre kontra hjernen vår, eller kilder utenfra som gruppepress eller ikke minst media.
Jeg ser fram til den dagen vi ikke lenger trenger en slankefri dag for å minne oss om at kroppene våre ikke er noe vi behøver - eller kan kontrollere; den dagen vi forstår at det vi veier, når vi ernærer oss bevist med mat vi faktisk nyter, beveger kroppene våre på en måte som vi oppriktig liker, samtidig som vi lever det livet vi vil leve, er den vekten som er riktig for oss.