Penger er ikke nok for å redde helsevesenet fra å forfalle
- SPISFO
- for 2 døgn siden
- 3 min lesing
DEBATT: Vi trenger mer tverrfaglig kvalitet i helsevitenskapen, ikke bare mer bevigninger.
Sayna Etminan, master i sosialantropologi og brukerrepresentant for Spiseforstyrrelsesforeningen
Dette innlegget ble først publisert 02.01.26 hos Forskersonen.
Les originalen her: https://www.forskersonen.no/debattinnlegg-meninger-politikk/penger-er-ikke-nok-for-a-redde-helsevesenet-fra-a-forfalle/2596759
I et blogginnlegg på forskning.no uttrykker Bente Østbakken Asolden, bekymring for fremtidens kommunehelsetjeneste. Hun trekker frem et behov for «mer avansert kompetanse» og «tøffere prioriteringer slik at de som virkelig trenger det får den hjelpen de har behov for».
Asolden setter ord på et viktig anliggende som er nødvendig for å sikre helsetjenesten kvalitet på sikt: nemlig kompetanseheving og kvalifisert helsepersonell.
Psykologen underkjente min subjektive opplevelse
Selv om regjeringen lover 140 millioner kroner mer til psykisk helse i nytt statsbudsjett, er ikke bevilgninger nok til å stimulere det nye helhetsperspektivet helsetjenesten trenger generelt.
Situasjonen nå er at pasientsentrert omsorg, forståelse og relasjonell praksis underlegges krav om effektivitet og standardisering i et helsevesen som måles etter resultat fremfor behov.
Som pasient under behandling med kognitiv atferdsterapi har jeg kjent på begrensningene i tradisjonelle behandlingsformer. Fokuset på vektstabilisering kan utligne pasientens egen følelse av et selv.
"Dette er en oppfordring til mer tverrfaglig og relasjonell kompetanse i helsevitenskapen.
Da jeg søkte hjelp ved distriktspsykiatrisk senter, var jeg sterkt motivert for behandling. Ti minutter inn i samtalen, etter at jeg hadde delt mine tanker og opplevelser – hvordan vekten hadde rast, og hverdagen føltes overveldende - fikk jeg til svar at jeg ikke hadde spiseforstyrrelse.
Psykologen avviste diagnosen og underkjente min subjektive opplevelse. Begrunnelsen var at jeg ikke oppfylte vektkriteriet og at jeg var «for bevisst» over egen atferd til å få hjelp.
Dette gjorde at jeg, i prosessen av å bli frisk, måtte bli enda sykere før behandlingen fant sted. Da jeg til slutt nådde kriteriene for utredning, var behandlingen vektfokusert på måter som gjorde symptombildet viktigere enn min erfaring som pasient. Da jeg omsider spiste mer og nådde «riktig vekt», ble jeg utskrevet og erklært frisk - til tross for vedvarende ubehag og negativ opplevelse.
Et voksende kunnskapshull
Når tall og målinger står i fokus for behandling, forenkles kompleksiteten av emosjoner, følelser og erfaring som diagnoselappen ikke fanger opp. Slik får spiseforstyrrelsen som objekt forrang over pasienten som subjekt.
For min del frembrakte dette en hel periode med underernæring som kunne vært unngått. Dagens helsetjeneste lider trolig derfor ikke bare av tidsknapphet og mangel på hender, men et voksende kunnskapshull med mangel på kvalitet og erfaringsnær omsorg.
Alt kan ikke måles
En oppsummeringsstudie av pasienters erfaring med spiseforstyrrelse har målt deres opplevde effekt av kognitive behandlingsmetoder (Kiely et al., 2023). Studien viste at pasientene opplevde behandlingen som reduksjonistisk - med et ensidig fokus på symptomreduksjon og vekt (Kiely et al., 2023, s.21).
Den personlige erfaring av sykdommen ble ikke vektlagt som del av tilfriskningen. Dette bidro igjen til en opplevelse av at undervekt var nødvendig for å bli tatt på alvor.
Svarene fra oversiktsrapporten er urovekkende og understreker nettopp nødvendigheten av kvalitativ innsikt og flere perspektiver. Mens måleinstrumenter gir uvurderlig kunnskap, er sykdom mer enn bare symptomer og tall. Især er dette en viktig påminnelse i en tid med digitalisering og teknologisk fremmarsj.
Det finnes mer til virkeligheten enn det modellene kan kvantifisere, og som krever menneskers (her: pasienters) erfaringsdype innsikt.
Økt fokus på erfaringer med sykdom
Mens økte midler til psykisk helse gir en viktig signaleffekt, kan penger alene ikke korrigere for et grunnleggende kunnskapshull. Vi trenger ikke bare midler, men en endret praksis.
Dette er derfor en oppfordring til mer tverrfaglig og relasjonell kompetanse i helsevitenskapen. Jeg håper regjeringens forslag ikke forblir en politisk hvilepute - men et frø som spirer til kunnskapsvekst og flere perspektiver som vektlegger sykdom som erfaring, ikke bare et fysisk fenomen.
Kilder:
Asoldsen, B. Ø. (2025, 2. august) Kampen om arbeidskraften er den største utfordringen i fremtidens helse- og omsorgstjenester!
Kiely, L. & Conti, J. & Hay, P. (2023) Conceptualisation of severe and enduring anorexia nervosa: a qualitative meta-synthetis. BMC Psychiatri, 23(1): 606.
