4. desember og 20 dager igjen til jul! Vi åpner dagens luke og møter Kristiane M. Hansson. Kristiane sender en god og varm julehilsen til Else Kåss Furuseth som vi i SPISFO stiller oss 100 prosent bak! Les hele julehilsenen og resten av svarene på julespørsmålene våre lenger ned i innlegget, men la oss først bli litt bedre kjent med Kristiane:
Hun er doktorgradsstipendiat ved Senter for medisinsk etikk, UIO, der hun forsker på pårørendesamarbeid ved psykisk sykdom. I februar 2019 gir hun ut boken “Å sørge” på Cappelen Damm. I boken belyser temaet sorg fra en rekke ulike innfallsvinkler.
Kristiane har vært redaktør for boka “Å endres gjennom smerte”, en bok om posttramatisk vekst.
Boken ble skrevet med støtte av ExtraStiftelsen gjennom Landsforeningen uventet barnedød, og i et intervju på ExtraStiftelsens nettside sier hun
– Mange som opplever store tap i livet opplever en form for reorientering. Når slike kriser oppstår, må man ta den beinharde jobben, selv om det er vondt. Man har ikke noe valg. Men, gjennom å stå i disse tøffe prosessene gjør man seg erfaringer som igjen kan føre til at man vokser og modnes, som feks at man blir mer bevisst sin egen styrke eller at man setter større pris på hverdagen og de nære tingene. Mange forteller også at de kommer tettere på venner og familie, og at deres relasjoner blir både nærere og varmere.
I tillegg har Kristiane åpent og ærlig delt av sin personlige historie, om hvordan det var å leve med en mor som led av en spiseforstyrrelse og hvordan det var å miste henne til sykdommen.
I morgen, onsdag 5. desember, deltar Kristiane i panelsamtalen vår med tema pårørende, på Litteraturhuset i Oslo.
Og her er Kristianes svar på julespørsmålene:
Hva er ditt julebudskap? Livet er for kort og for verdifullt til å kastes bort på å hele tiden skulle streve etter å bli en annen den du er, tynnere, penere, prestere mer. Vi har en lei tendens til å glemme at bak de glansede Facebookoppdateringene og bloggene, alle de sterke stemmene som forsøker å fortelle oss hvordan vi skal leve, spise og trene, om alle de fantastiske julebordene de skal på og familieidyllen som råder, så lever også de med sine sorger og smerte. Alle mennesker gjør det. Problemet er at det ikke synes fordi livet i SoMe er konstruksjoner. Vi vet det, men lar oss likevel lure, og ender med å føle oss små og ensomme. Julen er et forstørrelsesglass på slike følelser. Et sted å starte er kanskje å logge av for en stund og stille seg spørsmålene: Hva og hvem er viktige for meg? Hva gjør meg oppriktig glad? For så å gjøre mer av det.
Hva er din favoritt juletradisjon? Noen av mine aller fineste barndomsminner har jeg fra julefeiringene hos mormor i Drøbak. Flere av hennes tradisjoner er viktige i min egen familie i dag – vi pynter juletreet med mormors julekurver, flagg og glassengler, kryper opp i sofaen og ser Disneys julekavalkade på tv, vi har riskrem med mandel i til dessert, og putter du på en dash Sølvguttene, fyr i peisen og hvit glasur på trærne i hagen, ja da er det jul for meg.
Hvem vil du sende en julehilsen til? Min julehilsen er kort og konsis og går til Else Kåss Fururseth: Bra jobba! Gjennom flere år har hun snakket åpent om selvmord, sorg og psykisk helse på en måte som jeg tror treffer- og hjelper mange. Jeg kjenner henne ikke, men samtidig føler jeg jo litt at jeg gjør det. Hun byr på seg sjæl, kan man si. Dessuten har vi en del til felles, Else og jeg: vi har begge mistet en mor, har mye på hjertet om sorg som vi forsøker å formidle og ingen av oss er særlig glad i mobiltelefoner satt i flymodus (les i boken som kommer om hvorfor). Er det en person jeg gjerne skulle tatt en kaffe med, så er det henne, jeg tror nemlig vi kunne hatt ett og annet og snakke om.
PS! Har du fått med deg medlemskampanjen vår? Hvis du melder deg inn innen 24. desember får du et av de fine SPISFO-smykkene våre inkludert i medlemsprisen! Les mer om medlemskampanjen og hvordan du kan kjøpe SPISFO-smykkene i julegave til deg selv eller noen du er glad i her.