top of page

Politikk

SPISFO - Politisk Plattform

Innledning

​

Formål og visjon 

SPISFO arbeider for kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenester og andre offentlige velferdsordninger, med mål om økt livskvalitet for brukere og pårørende.

Dette bygger på SPISFOs formål nr. 3: 

​

"Å formidle bruker- og pårørendeerfaringer for å sikre reell brukermedvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå i det offentlige helsetilbudet lokalt, regionalt og nasjonalt." 

​

SPISFOs verdigrunnlag: rettferdighet, inkludering og likeverd. 

....

  • ​1.1 Forebygging i skolen 

    Bakgrunn 

    Ungdom utsettes for kroppspress og psykiske belastninger. Skolebaserte tiltak har dokumentert effekt. 

    SPISFO mener:

    • Mediakritisk kompetanse: Skolen bør gi elevene opplæring i hvordan sosiale medier og reklame påvirker kroppsbilde og selvfølelse. Dette inkluderer undervisning i algoritmer, kritisk analyse av kroppsidealer og refleksjon rundt mangfold og egenverdi. 

    • Body Project: Dissonansbaserte programmer som Body Project bør implementeres i ungdomsskoler og videregående skoler. Programmet utfordrer tynnhetsidealet og styrker kroppsaksept gjennom muntlige, skriftlige og atferdsmessige øvelser. 

    • YAM-programmet: Youth Aware of Mental Health (YAM) bør tilbys nasjonalt til elever mellom 13–17 år. Programmet gir kunnskap om psykisk helse, selvmordsforebygging og mestringsstrategier gjennom samtale og refleksjon. Det har dokumentert effekt på reduksjon av selvmordstanker og depressive symptomer. ​

    1.2 Beskyttende faktorer 

    Bakgrunn 

    Trygge voksne og inkluderende skolemiljøer reduserer risiko for psykisk uhelse og spiseforstyrrelser. 

    SPISFO mener:

    • Mestringsarenaer: Skolen bør tilby flere praktiske fag som gir rom for mestring og variasjon. Fag som mat og helse, kroppsøving og kunst og håndverk bidrar til økt selvfølelse og tilhørighet. 

    • Gratis fritidsaktiviteter: Kommuner bør sikre at alle barn og unge har tilgang til organiserte fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Dette fremmer sosial inkludering og psykisk helse. 

    • Gratis skolemat: Innføring av gratis og næringsrik skolemat kan bidra til sosial utjevning, fellesskap og bedre konsentrasjon og trivsel i skolehverdagen. 

    • Digital mobbing: Netthets og digital utestengning bør inkluderes i skolens antimobbekampanjer. Det må utvikles tiltak som fanger opp og forebygger digital mobbing.  

    1.3 Skolehelsetjenesten 

    Utfordringer 

    Skolehelsetjenesten er ofte underbemannet og fragmentert, og klarer ikke å møte ungdoms behov. 

    SPISFO mener:

    • Øk bemanningen og styrk den tverrfaglige kompetansen i skolehelsetjenesten, inkludert psykologer, miljøterapeuter og helsesykepleiere. 

    • Sikre fast tilstedeværelse på skolene og lav terskel for kontakt, slik at ungdom enkelt kan oppsøke hjelp. 

    • Prioriter relasjonsbygging og ungdomsmedvirkning i tjenesten, slik at ungdom føler seg sett og hørt. 

    • Etabler samarbeid med foreldre, lærere og eksterne tjenester for helhetlig oppfølging av elever med psykiske helseutfordringer. 

    1.4 Lavterskel helsetilbud 

    Utfordringer 

    Ungdom med komplekse behov faller ofte mellom tjenestene. 

    SPISFO mener:

    • Etabler lavterskel helsetilbud i alle kommuner, med fleksibel oppfølging og arenaer tilpasset ungdoms livssituasjon. 

    • Organiser tverrfaglige team som kan jobbe oppsøkende og helhetlig, og møte ungdom der de er – hjemme, på skolen eller ute. 

    • Sikre langsiktig og kontinuerlig oppfølging, slik at ungdom ikke blir «sluppet» når de har det vanskelig. Behandling må ikke være tidsavgrenset. 

    • Lovfest rask psykisk helsehjelp (RPH) som en rettighet i alle kommuner, slik at alle får tilgang til hjelp når de trenger det. 

    • Øremerk midler for å sikre likeverdig tilgang til lavterskeltilbud, uavhengig av bosted. 

    • Utvid og styrk ACT/FACT og FACT Ung-teamene nasjonalt, slik at flere ungdommer med sammensatte behov får helhetlig og tilgjengelig hjelp. 

  • 2.1 Utdanning og opplæring 

    Utfordringer 

    Mangelfull opplæring og ulik kompetanse blant helsepersonell. 

    SPISFO mener:

    • Opprett en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser som skal samle, utvikle og spre kunnskap gjennom forskning, undervisning og veiledning. Tjenesten skal være tilgjengelig for hele landet og bidra til å heve kompetansen i alle ledd. 

    • Gjennomfør systematisk kartlegging av kompetansebehov i regionene, slik at opplæring og tiltak kan målrettes der behovet er størst. 

    • Tilby opplæring og veiledning i evidensbaserte forebygging- og behandlingsmetoder som Body Project, KAT-S, FBT og TBT-S, til både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. 

    2.2 Samhandling 

    Utfordringer 

    Manglende samarbeid og stor uønsket variasjon i praksis mellom enheter og nivå. 

    SPISFO mener:

    • Etabler faste samarbeidsstrukturer mellom ulike behandlingsnivåer og fagmiljøer for å sikre helhetlige pasientforløp og god informasjonsflyt. 

    • Standardiser tjenester og prosedyrer uavhengig av geografi, slik at pasienter får likeverdig behandling uansett hvor de bor. 

    • Opprett en nasjonal ressursportal med faglige verktøy, webinarer og veiledningstjenester for fagpersoner, brukere og pårørende. 

    • Inkluder brukerorganisasjoner som SPISFO og ROS i behovskartlegging og kompetansespredning, slik at brukererfaringer blir en integrert del av tjenesteutviklingen. 

    2.3 Organisering 

    Utfordringer 

    Sårbare fagmiljøer og høy utskiftning av behandlere. 

    SPISFO mener:

    • Ansett en nasjonal koordinator som har ansvar for kontinuerlig kartlegging av kompetansebehov og støtte til fagmiljøer. 

    • Etabler et tverrfaglige digitale team med høy kompetanse som kan bistå behandlere i komplekse saker og bidra til faglig utvikling nasjonalt. 

    • Styrk forskningsnettverk og utvikle digitale læringsressurser som e-læring og webinarer rettet mot både fagpersoner og studenter. 

    2.4 Overspisingslidelse 

    Utfordringer 

    Overspisingslidelse er utbredt, men underbehandlet og ofte usynlig i helsetjenestene. 

    SPISFO mener:

    • Anerkjenn overspisingslidelse som en alvorlig psykisk lidelse og inkluder den i nasjonale retningslinjer for psykisk helse og spiseforstyrrelser. 

    • Opprett lavterskel samtaletilbud i kommunene, der personer med overspisingsproblematikk kan få hjelp uten krav om diagnose eller henvisning. 

    • Innfør krav om psykologisk vurdering og oppfølging ved bruk av slankemedisiner, for å sikre at behandlingen er trygg og helhetlig. 

    • Møt brukere med helhetlig tilnærming og vennlig nysgjerrighet. Helsepersonell må utforske spisemønster og følelsesmessige behov, og anerkjenne at overspising ofte handler om mer enn mat. 

    • Standardiser behandlingstilbudet for overspisingslidelse og tilby opplæring i evidensbaserte metoder som KAT-S og PED-t. 

    ​​​2.5 Overganger og ettervern 

    Manglende koordinering mellom enheter og oppfølging mellom, mangelfull informasjon før oppstart og avslutning av behandling, brå avslutninger uten plan for videre oppfølging.  

    SPISFO mener:

    • Etabler rutiner for kontakt med kommunale lavterskeltilbud ved utskriving fra spesialisthelsetjenesten, slik at pasienten får kontinuitet i oppfølgingen. 

    • Øk bruken av individuell plan og sikre at den følges opp i overgangene mellom behandlingsnivåer. 

    • Tilby digital oppfølging og ettervern for pasienter med risiko for tilbakefall, slik at hjelpen er tilgjengelig også etter avsluttet behandling. 

    • Videreutvikle det nasjonale pasientforløpet for spiseforstyrrelser ved å tilby pakkeforløp helt hjem, med et ambulerende team som følger opp bruker etter avsluttet innleggelse.  

  • Utfordringer 

    Gap mellom teori og praksis, svak rekruttering og manglende dialog. 

    SPISFO mener: 

    • Implementer og evaluer nasjonal retningslinje for brukermedvirkning på klinikknivå i helse- og omsorgstjenesten. 

    • Bruk feedback-verktøy som DelMedMeg, FIT og CORE-OM aktivt i behandlingsforløp for å sikre at pasientens erfaringer og behov blir inkludert, og individuell brukermedvirkning blir ivaretatt i behandlingen. 

    • Øk tilskudd til kvalitetsregisteret NorSpis for å sikre innsamling av pasient- og pårørendeerfaringer og bidra til kvalitetsforbedring. 

    • Tilby regelmessig opplæring i brukermedvirkning for ledere og ansatte, med fokus på både teoretisk forståelse og praktisk anvendelse. 

    • Utvikle normerende rekrutteringsmaler for brukerråd og sikre at organisasjoner får tilstrekkelig tid og informasjon til å oppnevne representanter. 

    • Etabler faste dialogarenaer mellom tjenesteledere og brukerorganisasjoner, og iverksett tiltak som reduserer maktforskjeller og fremmer psykologisk trygghet. 

  • 4.1 Stigma som barriere 

    Utfordringer 

    Personer med spiseforstyrrelser møter ofte negative holdninger og stereotypier, både i samfunnet og i helsevesenet. Dette kan føre til at de ikke søker hjelp, eller at de ikke får riktig behandling. 

    SPISFO mener: 

    • Opprett en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser som skal bidra til å redusere stigma gjennom kunnskapsformidling og opplæring. 

    • Gjennomfør bred folkeopplysning for å motvirke tabuer og feiloppfatninger, og fremme forståelse for at spiseforstyrrelser kan ramme alle. 

    • Øk den kulturelle kompetansen i helsevesenet, og utvikle måleinstrumenter som er tilpasset ulike grupper, inkludert menn og minoriteter. 

    4.2 Kroppsidealer 

    Utfordringer 

    Tynnhetsidealet i samfunnet bidrar til kroppsmisnøye og utvikling av spiseforstyrrelser. 

    SPISFOs anbefalinger 

    • Implementer Body Project som et verktøy for å utfordre og redusere tynnhetsidealet blant ungdom via skolehelsetjenesten. 

    • Tilby opplæring i kritisk refleksjon rundt kroppsidealer og hvordan disse påvirker psykisk helse. 

    4.3 Sosiale medier 

    Utfordringer 

    Sosiale medier bidrar til økt kroppspress og negativt selvbilde, særlig blant unge. 

    SPISFO mener: 

    • Implementer mediekritiske programmer i skolen som gir ungdom verktøy til å forstå og motstå kroppspress. 

    • Aktiv implementering av nasjonale råd om skjermbruk for barn, unge og foresatte for å øke kompetansen om skjermbruk hos foresatte, samt ansatte på helsestasjon for barn og unge og skolen. 

    • Øke psykologer sin kompetanse om sosiale medier og hvordan de kan intervenere ved skadelig bruk av sosiale medier hos pasienter med spiseforstyrrelser 

    • Økt regulering av sosiale medier, og øke barn og unge sitt vern mot markedsføring.  

  • Utfordringer 

    Pårørende spiller en viktig rolle i behandlingsforløpet, men opplever ofte manglende informasjon, støtte og anerkjennelse. 

    SPISFO mener: 

    • Inkluder pårørende systematisk i behandlingsplaner og beslutninger, også etter at den syke fyller 18 år. 

    • Opprett informasjonsportaler og pårørendeskole i alle kommuner. 

    • Etabler koordinatorroller som følger pasient og pårørende gjennom hele behandlingsforløpet. 

    • Tilby psykologisk hjelp og støttegrupper for pårørende. 

    • Utvid økonomiske rettigheter og støtteordninger for pårørende som må redusere arbeidstid eller har egne helseutfordringer. 

  • Utfordringer 

    Mangel på forskning på spiseforstyrrelser blant minoriteter og menn, og på sammenhengen mellom spiseforstyrrelser og andre helseutfordringer. 

    SPISFO mener: 

    • Styrk forskningen på spiseforstyrrelser blant minoriteter og utvikle måleinstrumenter som fanger opp variasjoner i symptombilde. 

    • Øk forskningen på spiseforstyrrelser blant menn, og vurder behovet for kjønnsdifferensierte diagnostiske kriterier. 

    • Prioriter forskning på spiseforstyrrelser og bruk av slankemedisiner, antidepressiva, diabetes, lipødem og svangerskap. 

    • Involver brukere og pårørende i forskningsprosjekter for å sikre relevans og kvalitet. 

  • 7.1 Psykisk helse og ulikhet 

    Utfordringer 

    Sosiale helseulikheter påvirker risikoen for psykisk uhelse og tilgang til behandling. 

    SPISFO mener: 

    • Fjern trekk i uføretrygd ved langvarig innleggelse i psykisk helsevern. 

    • Øk investeringer i fritidsarenaer og mestringstilbud for barn og unge i lavinntektsfamilier. 

    • Sikre gratis og tilgjengelige helsetjenester for barn og unge opp til 30 år, og for personer på AAP og uføretrygd. 

    • Øk bostøtte og bruk av startlån for å sikre økonomisk trygghet. 

    7.2 Arbeid og inkludering 

    Utfordringer 

    Personer med psykiske helseutfordringer har lavere sysselsetting og høyere risiko for uførhet. 

    SPISFO mener: 

    • Prioriter unge med psykiske helseplager i NAVs innsatsgrupper og tilby arbeidsrettede tiltak parallelt med behandling. 

    • Øk bruken av tiltak med dokumentert effekt, som midlertidig lønnstilskudd, arbeidsmarkedsopplæring og arbeidstrening. 

    • Etabler inkluderende arbeidsplasser og tverrfaglige team med jobbspesialister. 

    • Tilby lavterskel arbeidstilbud med fokus på mestring, sosial tilhørighet og fleksibilitet. 

  • Utfordringer 

    Personer med spiseforstyrrelser har ofte dårlig tannhelse, men møter økonomiske og psykiske barrierer for å oppsøke hjelp. 

    SPISFO mener: 

    • Utvid frikortordningen til å inkludere tannhelsetjenester for personer med spiseforstyrrelser. 

    • På sikt inkrementell implementering av universell tannhelsetjeneste som sikrer tilgang til nødvendig behandling uavhengig av økonomi, og begynner med personer med alvorlige psykiske lidelser.  

    • Øk kompetansen blant tannleger om spiseforstyrrelser og tilrettelegg for pasienter med tannlegeskrekk. 

    • Etabler formelle samarbeidsavtaler mellom tannhelsetjenesten og øvrige helsetjenester. 

  • Utfordringer 

    Barn og unge med spiseforstyrrelser er særlig sårbare for negativ påvirkning fra digital markedsføring. 

    SPISFO mener: 

    • Innfør strengere regulering av influenser-markedsføring og krav til merking av reklame. 

    • Forby markedsføring av produkter som kan bidra til kroppspress og psykisk uhelse rettet mot barn. 

    • Legg til rette for økt veiledning og informasjon til næringsdrivende og forbrukere om uegnet markedsføring. 

    • Økt bruk av bøter til næringsdrivende ved brudd på ulovlig markedsføring som kan bidra til kropps press eller psykisk uhelse. 

bottom of page