Dette innlegget tar utgangspunkt i elementer fra artikkelen Mentalizing and Binge Eating Disorder, (2023). Publisert i tidsskriftet Human Arenas. Artikkelen er skrevet av Julianne Solvik Myhre (spesialpedagog og rådgiver i SPISFO) og Magnar Ødegård (førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo).
Overspisingslidelse er en stigmatisert diagnose som ofte blir neglisjert i behandling. Flere med diagnosen opplever at de i klinisk sammenheng primært blir sett og behandlet for deres ytre symptomer gjennom kostholdsplaner og fokus på vektnedgang.
Mentalisering introduseres i artikkelen som en alternativ forståelsesramme for overspisingslidelse som kan utfordre stigma, ved å knytte symptomer til emosjonelle, sosiale og kognitive prosesser. Det diskuteres også hvordan kulturelle og sosiale tilnærminger til overspisingslidelse, kan fostre skam, samt skape og forsterke symptomer.
Overspisingslidelse (Binge Eating Disorder)
Overspisingslidelse, også kjent som Binge Eating Disorder (BED), kjennetegnes gjennom gjentatte episoder med ukontrollerbar overspising, uten påfølgende kompenserende atferd. Til tross for at BED er antatt å være den mest utbredte formen for spiseforstyrrelse, er diagnosen lite kjent i samfunnet og neglisjert i behandling.
Mange med lidelsen opplever å bli nedvurdert og tildelt en rekke negative merkelapper på bakgrunn av symptomer. Informantene i studien beskrev hvordan deres symptomer ble misforstått som et utrykk for latskap, dumhet og manglende viljestyrke. I behandling opplevde de å bli møtt med et overdrevent fokus på ytre fysiske symptomer, vektnedgang og kostholdsplaner. En slik nedvurdering og ytreorientert tilnærming til mennesker med BED kan være problematisk i behandling, da det kan se bort ifra emosjonelle og psykologiske aspekter ved diagnosen. Dette blir spesielt problematisk da ikke alle med lidelsen har overvekt som symptom. En slik tilnærming til diagnosen kan følgelig hindre tilfriskning, i tillegg til å kultivere skam.
Mentalisering som en alternativ forståelsesramme
Mentalisering handler om evnen til å fortolke egne og andres handlinger som utrykk for emosjonelle og mentale prosesser, for eksempel emosjoner, behov, ønsker etc. Ved å fortolke hvilke indre tilstander som kan ligge bak det som utad kommuniseres, kan mennesket i større grad forstå og håndtere egne og andres følelser og atferd.
Mentalisering er et teoretisk og klinisk rammeverk som anvendes for å forstå og behandle spiseforstyrrelser. I en slik tilnærming forstås symptomer som utrykk for ulike former for svekket mentalisering. Med bakgrunn i en slik forståelsesmodell kan overspising som symptom tolkes som en alternativ reguleringsstrategi i møte med vanskelige følelser, for eksempel knyttet til manglende kontakt med, og ord for kroppslige/følelsesmessige signaler. Manglende kontakt med indre signaler kan føre til en konkretisering av følelser, fremfor en mentaliseringsprosess. Hos mennesker med en overspisingslidelse kan behovet for å fylle et psykologisk tomrom, for eksempel knyttet til sorg, savn, håndteres gjennom en konkret handling av å «fylle» tomrommet med mat.
Artikkelen drøfter eksempler på hvordan emosjonell, sosial og kognitiv fungering hos mennesker med en overspisingslidelse kan fortolkes som ulike former for svekket mentalisering. Eksempelvis beskrev informantene i studien hvordan kroppsvekt fikk definisjonsmakt over opplevelsen av verdi, og ble målestokk for sykdommen; «jeg blir frisk hvis jeg går ned i vekt». En slik holdning kan forstås som en form for mentaliseringssvikt, hvor ytre faktorer ikke ses i sammenheng med indre tilstander.
Den mentaliserende tilnærmingen kan være en alternativ forståelsesmodell for overspisingslidelse som ser symptomer i sammenheng med emosjonelle, mentale og sosiale prosesser. En slik tilnærming kan i større grad legge til rette for selvomsorg, personlig vekst og håp, i motsetning til en tilnærming som primært fokuserer på vektnedgang.
Til tross for at den mentaliserende forståelsesmodellen kan være et lovende rammeverk for å forstå og behandle overspisingslidelse, er et sentralt drøftingsmoment i artikkelen er hvordan et isolert og individorientert syn på mentaliseringssvikt, kan overse hvordan kulturelle og sosiale forhold kan begrense individets selvforståelse. For eksempel kan informantenes beskrivelser av å forstå vekt som målestokk for sykdom og verdi ikke nødvendigvis forstås som patologisk mentaliseringssvikt, men som en internalisert sosial/kulturell forståelse med bakgrunn i en kollektiv mentaliseringssvikt. I klinisk sammenheng bør en følgelig vurdere pasienters mentaliseringsevne/vilje med hensyn til kulturelle og sosiale forhold.
Dette innlegget er skrevet av Julianne Solvik Myhre.