Informasjons- og støttetelefon: 22 94 00 10
Gå til innholdet
Meny

Hva er spiseforstyrrelser?

En person som har en spiseforstyrrelse vil være overopptatt av mat, kropp og vekt. Andre sider av livet blir overskygget når så mye tid og ressurser brukes på tanker, følelser og handlinger knyttet til mat og/eller kropp - og for noen trening. Spiseforstyrrelser handler om å bruke mat og opplevd kontroll av mat som midlertidig løsning på forskjellige livsproblemer. 

I SPISFO har vi denne generelle definisjonen: Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger rundt mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen.

Det finnes ikke noe absolutt punkt for når vanlig opptatthet av ernæring og helse glir over i et forstyrret forhold til mat, kropp og følelser. Det er en glidende skala fra nyttårsslankeren via personen med et problematisk forhold til mat og til en fullt utviklet spiseforstyrrelse.

Det er ingen fasit på hvordan man blir frisk fra en spiseforstyrrelse, men det å åpne seg opp og snakke om det som er vanskelig til noen man stoler på er et fint sted å starte. Selv om de fleste ønsker å klare seg alene, er veien ut av en spiseforstyrrelse lang og ofte tøff å gå. Å be om hjelp er å ta seg selv og muligheten til å få et bedre liv på alvor. Videre kan man ta kontakt med fastlegen som kan henvise videre til f.eks. psykiatrisk poliklinikk, psykolog osv. Uten henvisning fra legen vil behandling ofte bli dyrere. Ungdom kan gjerne bruke helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom som første hjelpeinstans.

Spiseforstyrrelser oppstår som regel i løpet av ungdomsårene. Dette gjelder særlig anoreksi og bulimi, mens overspisingslidelse starter oftere i voksen alder.

Basert på nasjonale og internasjonale studier anslås forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge for kvinner i aldersgruppen 15-44 å være (tall hentet fra Norsk Folkehelseinstitutt, oppdatert 2016): Anoreksi: 0,3 prosent, bulimi: 2 prosent og overspisingslidelse: 3 prosent. Dette innebærer at 50 000 norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse. Herav har 2700 kvinner anoreksi, 18 000 bulimi og 28 000 overspisingslidelse (primærkilde: Rosenvinge JH, Götestam K, 2002). NB: Merk at dette er eldre tall, men det er siste nasjonale oversikt over spiseforstyrrelser i Norge. Det kan tenkes at dette tallet ikke er representativt i dag, at det kan være store mørketall samt at tallene over ikke gjelder gutter og menn. 

Årsaker
Årsakene til at noen utvikler en spiseforstyrrelse er ofte sammensatte.

Psykologiske og sosiale faktorer ligger ofte til grunn for utvikling av spiseforstyrrelser.

Man kan også tenke kulturelle faktorer som kan være med på å utløse en spiseforstyrrelse, som for eksempel et sykelig magert kvinneideal/unormalt muskuløst mannsideal og kjønnsroller i endring.

Spiseforstyrrelser/et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt er et symptom på følelsesmessige konflikter. Å for eksempel overspise, sulte, kaste opp og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i et forsøk på å håndtere livets utfordringer som man ikke klarer å løse på andre måter av mange ulike grunner (se lengre opp for mulige årsaker).

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Vi finnes flere steder i landet

Finn ditt lokallag

Design: Tenk Kommunikasjon / Utviklet av: Imaker as