Alle mennesker er forskjellige, og hvordan vi opplever og håndterer ting er veldig individuelt. Det er midlertidig vanlig at en som lever i nær relasjon til en som er spiseforstyrret, i mer eller mindre grad blir påvirket.

​

Som bror eller søster til en med en spiseforstyrrelse er det helt normalt å kjenne på frustrasjon og sinne. Sinne kan være et uttrykk for redsel eller en reaksjon på at en føler at livet blir ødelagt av sin søster eller brors sykdom. Mange søsken tar avstand fra problemet.

​

Andre følelser som søsken ofte kjenner på, er avmakt, skyld og skam. Sike følelser kan være vanskelig å gå rundt med alene, spesielt når en i tillegg føler seg mindre sett når sin søster/brors sykdom tar mye av oppmerksomheten. Snakk gjerne med en du stoler på om disse tankene og følelsene.

 

Vær så åpen og ærlig som mulig med dine foreldre eller en annen som står deg nær. Å få støtte og forståelse gjør ofte situasjonen lettere da du ikke lenger er alene om dine tanker og følelser.

​

Husk at du også trenger omsorg og kjærlighet. Å anerkjenne og komme til aksept med at det også er vanskelig for deg, kan lette på frustrasjon over at du føler som du gjør. Du har rett til å være trist, redd, sint og lei. Å leve nært på en som er veldig syk er krevende, så pårørende trenger også bli ivaretatt.

​

Konkrete råd

Tillat deg selv å kjenne og akseptere følelsene dine

Alle følelser er tillatt, også det å kjenne på at en ikke bryr seg. Det er individuelt hvordan vi reagerer på slike situasjoner, og selv om du har mange vonde følelser rettet mot din bror/søster, så betyr ikke dette at du vil han/henne vondt. Du har, som alle andre, rett til og være frustrert og sint i en overveldende situasjon.

​

Vær en normal søster eller bror.

Unngå og tilpasse deg spiseforstyrrelsen. Gjør det du liker å gjøre, og del de tingene du interesserer deg for. Det kan være fint for din søster/bror å fokusere på noe annet enn sin sykdom.

Det er også greit og bli sint, frustrert og lei seg. Din søster/bror trenger og se at spiseforstyrrelsen ikke kun går utover deres eget liv, men også livene til de han/hun er glad i. Husk at selv om din bror/søster blir sint, så betyr ikke dette at du har sagt noe feil.

​

Prat med dine foreldre

Å ha et barn med en spiseforstyrrelse er en belastning, men det er allikevel viktig at du ikke glemmer deg selv. Oppsøk den støtten og hjelpen du trenger. De fleste foreldre opplever at spiseforstyrrelsen tar for mye plass, og at alt annet blir nedprioritert. Dine foreldre ønsker mest sannsynlig og være der for deg, og å lytte til hvordan du har det. Dermed vil du, ved å uttrykke dine tanker og følelser, ikke bare hjelpe deg selv, men også dine foreldre.

​

Søk ro og støtte hos venner og familie

Det er helt greit og være åpen om situasjonen en står i ovenfor venner og andre familiemedlemmer. De kan være en viktig støtte, og hjelpe deg med å få tankene over på andre ting. Hvis det er vanskelig og være hjemme, kan det og besøke besteforeldre, onkel og tante, en nær venn e.l., være en god måte og ta vare på deg selv.

​

Det er ikke din feil

Uansett hvor mange krangler og uenigheter dere har hatt gjennom årene, så er ikke du en del av årsaken til at din søster/bror er blitt syk. Og selv om du til tider kan kjenner på at det du gjør ikke nytter, så gjør det det. Hvis du gir det litt tid, så vil du merke at din søster eller bror vil sette pris på din støtte.