NRK postet tidligere denne måneden en kronikk om unge anorektikere på TikTok.
Vi har sett det før. Pro-ana samfunn har florert på ulike hjørner av internett og sosiale medier i lang tid. Fra pro-ana blogger på Tumblr til privat-konto samfunn på Instagram, har tendensen nå blusset opp i et nytt rom med langt mer tilspissede, eksplosive og effektive algoritmer.
For å holde deg som seer lengst mulig på TikTok, viser den deg kun mer og mer av det den vet du trekkes mot. Har du først søkt opp og sett, likt eller fulgt én slik video, vil det dukke opp mer og mer. Resultatet kan bli et destruktivt skreddersydd, forvrengt og sykelig ekkokammer av triggende innhold.
Vi i spiseforstyrrelsesforeningen opplever en økning i unge brukere som forteller oss om hva de ser på TikTok og hvordan dette påvirker dem. De forteller at det er triggende og vanskelig. Samtidig har innholdet en enorm tiltrekningskraft, og brukerne våre forteller at de selv kan oppsøke innholdet. Spiseforstyrrelser gjør at man aktivt dras mot slikt innhold som en «oppskrift på sykdom» og motivasjon til forverring.
Sykdommen anoreksi har et enormt konkurranseinstinkt. Idéen om å skulle være den aller sykeste står ofte sterkt, og andres eksponering av symptomtrykk blir brukt til sammenligning, motivasjon og bensin på bålet for egen sykdom. Vi i spiseforstyrrelsesforeningen vet at slikt innhold er triggende og forverrende. De som oppsøker slikt innhold vet det, og de som selv velger å poste slikt innhold vet det.
Samtidig forteller brukerne våre at de finner trøst, tilhørighet og fellesskap i disse hjørnene av internett. Mennesker, friske eller syke, er sosiale dyr med behov for tilhørighet og fellesskap. I en spiseforstyrrelse kan man oppleve å bli svært isolert fra omverdenen. Spiseforstyrrelser gjør ofte sosiale settinger og nære relasjoner vanskelig, og våre brukere forteller ofte om opplevelser av at ingen rundt dem forstår dem. I de sykelige ekkokammerne finner de andre som dem. De veksler støttende ord, anerkjennelse, bekreftelse og står sammen i en giftig solidaritet. Her blir de møtt med forståelse, og er ikke lengre alene i en sykdom som for mange er svært uforståelig.
Et problem som gjelder sosiale media generelt, er at det du ser, ofte ikke er en sannferdig representasjon av virkeligheten. Dette blir enda mer problematisk i kombinasjon med spiseforstyrrelser. På sosiale medier er det som oftest de ekstreme ytterkantene som kommer sterkest frem, mens den stille majoritet forblir skjult. Samtidig er en del av anorektikeres tankegang ofte at de ikke anser seg selv som «syke nok». Våre brukere forteller at de egentlig vet at de bør ta innholdet med en klype salt, men at innholdet likevel påvirker dem og bekrefter tanken om at de selv ikke er syke (nok). Vi frykter at dette kan føre spiseforstyrrede personer mot en drastisk forverring av sykdommen for å oppnå målet om å være en «bra (syk) nok anorektiker».
Mange av de som publiserer triggende spiseforstyrret innhold, fremstiller seg selv og innholdet som en del av en tilfriskningsprosess, som seere inviteres til å følge med på. Dette er imidlertid ofte et skalkeskjul, en unnskyldning å gjemme seg bak i møte med kritikk, rapporteringer og anklager. Dette gir også et feilaktig bilde på hva som er friskt.
Det er viktig å understreke at det finnes ulike grader og sjangre av spiseforstyrret innhold. Fra det mer skjulte, ikke-åpenbare, falsk-friske innholdet, til det mer direkte og eksplisitte. De samme algoritmene og mekanismene som vi kan kjenne igjen fra nyhetssaker om muskel-tiktok og andre online subkulturer, spiller en sentral rolle her. Gjennom det mildere innholdet kan du bli dratt lengre og lengre ned et kaninhull som gradvis blir mer giftig og altoppslukende.
Alle som har et vanskelig forhold til kropp, mat og vekt eller har en spiseforstyrrelse vet at dette er triggende -selv de som poster slikt innhold. Sannsynligvis er disse så oppslukt av egen sykdom at de ikke ser eller tar inn over seg skadene de påfører andre. De spiseforstyrrede Tiktokerne er både ofre- og fotsoldater for spiseforstyrrelsen.
Dette er også problematisk i forbindelse med Tiktokerenes egen bedring. Det vi frykter, er at disse TikTok-brukerene har en dobbel kamp å kjempe. Spiseforstyrrelsen har i seg selv enorm kraft som er tung å komme seg vekk fra, og for mange blir spiseforstyrrelsen en identitet og det hele livet dreier seg rundt. Samtidig skaper aktiviteten på sosiale media en sosial identitet, fellesskap og anerkjennelse som alvorlig syk. Med tusenvis av følgere som ser dem, ser opp til dem, er bekymret for dem, sender hjerter og kommenterer, må de ikke bare kjempe kampen for å bli kvitt spiseforstyrrelsen. De må også gi opp en status, oppmerksomhet, bekreftelse og identitet som er skapt rundt og avhengig av nettopp sykdommen.
Hva kan vi gjøre med dette?
Det å snakke sammen er noe av det viktigste vi kan gjøre. Snakk med barna, ungdommen og de som strever. Ikke spør om de har sett -for de har sett det!
For å forebygge at de som strever kjenner behov for å skaffe fellesskap og tilhørighet i giftige internettsamfunn -vær der for dem! For de som strever med mat og kropp, er det best å omgås med og samhandle med friske mennesker med uanstrengt forhold til mat og kropp. Har du noen nært deg som sliter, vær en venn, forelder, søster, bror, klassekamerat -selv om det kan være vanskelig å forstå alt. Rapporteringsknappen er til for å trykkes på – bruk den! Det finnes en egen rapportering-kategori på TikTok som heter «Spiseforstyrrelser og usunt kroppsbilde».
Du har makt og påvirkningskraft til hva som vises til deg, og hva som spres på TikTok. Hvis du ser slikt innhold på din «For Deg»-side, ikke interager med den på noen annen måte enn å rapportere -hvor lenge du ser på videoen, om du liker eller kommenterer, vil bli lagret informasjon som blir brukt til å vise deg og andre mer av dette innholdet. Skroll forbi så fort du skjønner hva innholdet handler om.
Uansett om du selv har et vanskelig forhold til mat, eller er en bekymret og velmenende seer, er det best å ikke kommentere på slike videoer. Beundrere eller bekymrede seere i kommentarfelt, uansett hvor velmenende, er med på å trigge og forverre sykdommen for både den som poster og de spiseforstyrrede tilskuerne.