7. mars arrangerte SPISFO årets første temakveld, en panelsamtale om avhengighet og spiseforstyrrelser på Litteraturhuset. Panelet snakket til en full sal og satte stor pris på at så mange ville komme for å høre på at vi undrer oss sammen, i håp om å bli litt klokere.
Kjell Morten Rivelsrud, overlege ved poliklinikken ved Modum Bad, holdt et innledende innlegg om hva avhengighet egentlig er og hvordan rusmidler kan fungere i kroppen.
Rivelsrud forteller at avhengighet ofte kan deles inn i tre ulike områder: Fysiologiske tegn: abstinens, tanker og atferd, hvor sistnevnte vises ved at rus blir førsteprioritet og viktigst i livet til den som strever med sitt rusbruk. Ofte vil rusmidler føre til en utskillelse av ulike stoffer i hjernen, som ofte har enten en dempende eller stimulerende effekt. Dette er noe kroppen ønsker mer av, og derfor er det lett å fortsette med denne typen atferd, og tilsvarende vanskelig å slutte med, da effekten blir borte. Kjell Morten sier tydelig at det er viktig at nedtrapping skjer over tid i samråd med lege og en samtaleperson, da det er viktig å ha fokus på hvordan personen har det på veien, ikke bare de fysiologiske endringene som skjer.
Kjell Morten Rivelsrud har arbeidet med rus tidligere, og er i dag ansatt ved poliklinikken ved Modum Bad hvor han behandler personer med ulike psykiske lidelser. Kjell Morten sier at så mange som 50% av pasientgruppen kan ha tilleggsproblemer med rus. Samme sykehus behandler også spiseforstyrrelser ved en egen døgnavdeling. Sammenhengen mellom rus og spiseforstyrrelser er tydelig og problematikker som tidvis overlapper hverandre. I fagmiljøet er det flere som ønsker et mer tverrfaglig behandlingstilbud til disse pasientene.
Innlegget la et godt grunnlag for kvelden vi hadde foran oss. Et av hovedspørsmålene vi ønsket å reflektere rundt under denne temakvelden var “Kan det være nyttig å se på spiseforstyrrelser og avhengighet sammen, eller er det to adskilte problemer som bør behandles hver for seg?”.
En av våre andre paneldeltakere, Åse-Line Baltzersen, innledet også med en versjon av hennes foredrag “Fra kaos til ressurs”. Hennes historie rørte salen allerede fra start, da vi får høre om hvordan Åse-Line følte seg som en svulst som skulle fjernes. Åse-Line forteller modig om sine opplevelser med ulike former av spiseforstyrret atferd, anoreksi, bulimi og overspising, samt rus, selvskading, overarbeiding, overdreven trening, skolearbeid og seksuelle relasjoner som følge av omsorgssvikt fra omgivelsene. Etter flere år i behandling har hun nå vært diagnosefri siden 2012. De tilhørende fikk et innblikk i hvor sterke krefter som er i sving ved alvorlige psykiske lidelser, omsorgssvikt og mange år med et kaotisk indre og Åse-Line satt med det stemningen og et alvorlig preg over på samtalen som fulgte.
Kine Albrigtsen, rådgiver i SPISFO, leder panelsamtalen. Innledningsvis får hun panelet til å reflektere rundt sammenhengen mellom spiseforstyrrelser og avhengighet.
Maren Kopland, psykolog ved avdeling for spiseforstyrrelser på Modum Bad, forteller at en spiseforstyrrelse ofte er en type mestringsstrategi, som på sikt utvikler seg til å bli et stort problem for den som er syk. Dette har hun i tillegg skrevet om i Dagsavisen tidligere i år. Åse-Line forteller også at hun opplevde det som vanskeligst å bli frisk fra spiseforstyrrelsen, da dette er lett tilgjengelig og noe man må forholde seg til videre i livet. Hun kjenner igjen den “avhengige tankegangen” hvor hun hele tiden trengte større dose av den aktuelle mestringsstrategien for å oppnå samme effekt som tidligere, slik det ofte er med rusavhengighet. For henne lignet rusen hun fikk fra bulimi på den hun fikk av de stoffene hun tidligere ruset seg på. Gjennomgående forteller alle i panelet at både rus og spiseforstyrrelser ofte blir brukt som både mestringsstrategi og emosjonsregulering som på et tidspunkt var nødvendig for å holde ut smertene, men som på sikt utvikler seg til å bli et problem.
Vår andre paneldeltaker med egenerfaring, Hilde Johanne Karlsen, forteller om sin historie med avhengighet til legemidler forskrevet av lege og hvordan dette påvirket hennes spiseforstyrrelse til å blusse opp og eskalere i alvorlighetsgrad. Hennes historie vitner om en tydelig sammenheng mellom rusbruk og spiseforstyrrelser, hvor hun også understreker at det er viktig å tenke på at en feil-/underernært kropp også kan reagere ulikt på normale doser medisin enn hva en frisk kropp gjør. At Hilde tok normale mengder av en medisin foreskrevet av lege gjorde det også vanskelig å få anerkjennelse for sitt rusproblem i helsevesenet, da dette ble en mer skjult mestringsstrategi. Kjell Morten følger opp med at det fortsatt forskes på ulike medikamenter og hvordan de påvirker oss, og sier også at leger burde være mer obs på denne typen situasjoner hvor medikamenter gir en uheldig virkning og utløser et problem for pasienten.
Maren kjenner igjen disse historiene fra sitt virke som psykolog ved avdeling for spiseforstyrrelser. Der erfarer hun at avhengigheten til å bruke mat som mestringsstrategi vedvarer, mens diagnosene kan flyte mellom anoreksi, bulimi og overspising.
Samtlige i panelet og særlig de med egenerfaring belyser viktigheten av det å se hele mennesket. Se forbi diagnoser og merkelapper og faktisk se etter hvordan man kan forstå pasientens egen opplevelse av sin situasjon og hvordan denne kan endres til noe bedre. Her kan vi snakke om det å se på en pasients problemer i et bio-psyko-sosialt perspektiv som krever tverrfaglig behandling.
Pasienters opplevelse av å bli trodd er også helt vesentlig for at pasient og behandler skal kunne samarbeide om videre behandling mot felles mål. Maren spiller inn at det er viktig å bevisstgjøre pasienten på hvilke funksjoner avhengigheten har og hvilken rolle den fyller i livet til pasienten. I behandling av spiseforstyrrelser er det mange pasienter som strever med mye ambivalens knyttet til tilfriskningsprosessen, og Maren tenker at det vil være nyttig å være klar over hvilken funksjon spiseforstyrrelsen eller en avhengighet har for å kartlegge hva man skal ta tak i og i hvilken rekkefølge. I behandling er det altså viktig å klare å ha flere tanker i hodet samtidig.
I den forbindelse stilte ordstyrer Kine et undrende spørsmål angående hvorvidt rusbehandling og behandling av spiseforstyrrelser er symptombehandling. Er det slik at man kan arbeide med symptomreduksjon og bli kvitt problemet?
Psykolog Maren sier at de ved Modum Bad ikke har fagkunnskap eller mulighet til å ha personer i aktiv rus inne på deres avdeling for spiseforstyrrelser. Samtidig har de noe kalt ROP-grupper (rus og psykiatri) med fokus på rus og avhengighet. Noe av bakgrunnen for dette er at de ønsker å være observant og klar for hva den neste mestringsstrategien kan være når de fjerner de mest fremtredende symptomene på en spiseforstyrrelse når pasienten er i behandling. Her vil det være viktig å gå dypere enn bare de synlige handlingene ved å ha fokus på følelsene til pasienten. Det er altså et mål å behandle de underliggende problemene, som ofte kan handle om negative eller vonde følelser, i tillegg til å arbeide aktivt med symptomreduksjon.
Kjell Morten, panelets lege, er enig i at det er en klar utfordring å behandle begge deler samtidig. Han sier at det vil være en fordel å være rusfri og på et mer stabilt følelsesmessig sted for å kunne ta imot behandling for spiseforstyrrelser, men at det også må undersøkes hva pasienten tenker om dette.
Åse-Line og Hilde sier at det i denne prosessen er viktig å lytte til pasienten, og at det er prekært at behandlingsopplegget skaper trygghet og gode rammer for den som skal motta hjelp. Når de forteller om sin erfaring med avhengighet og spiseforstyrrelser sier Hilde at hennes første opplevelse av å være avhengig ikke handlet om rusmidler eller mat, men av følelsen av å bli likt. Hun følte at hun hele tiden var på jakt etter anerkjennelse, noe Åse-Line kjenner seg igjen i. Åse-Line forteller også om at følelsen av å være god nok var viktig for henne fra ung alder.
I en tilfriskningsprosess sier Maren at det er viktig å være åpen om hva en kan forvente i en slik prosess. Både en, to og mange tilbakefall eller tilbakesteg på veien er vanlig og noe man kan forvente at kommer til å skje. Tilfriskning er ikke en lineær prosess, kanskje særlig ikke med tanke på spiseforstyrrelser, da man må forholde seg til mat resten av livet. Panelet undres over om det derfor er vanskeligere å bli symptomfri fra en spiseforstyrrelse heller enn rusmisbruk, da mat ironisk nok også er den beste medisin i behandling av spiseforstyrrelser.
For Åse-Line fungerte det å bruke mat mer som en hobby heller enn en nødvendighet, mens Hilde fokuserer på hvilke andre aktiviteter hun har energi og mulighet til å gjennomføre når hun gir kroppen tilstrekkelig næring. Begge setter pris på å ha en “klarere hjerne”.
Det å lage plass til andre meningsfulle aktiviteter har vært viktig for dem begge, og er også noe Maren og Kjell Morten er enige i – det er viktig å vite hva man trenger for å leve et godt liv. Hva trenger akkurat du som person i ditt liv? Hva trives du med? Hva ønsker du å bruke tid på? Hva gjør du kun for deg selv, ikke for å tilfredsstille andre rundt deg? Åse-Line avslutter spørsmålet med å si “Jeg skal jo ikke leve for alle andre”.
Da panelsamtalen nærmet seg slutten tok vi en kort runde innom noen temaer vi gjerne skulle ha snakket mer om. Dette håper vi på å få snakket mer om på et senere tidspunkt, men vi kunne dessverre ikke bli på Litteraturhuset hele natten.
Kine ønsket å utforske litt rundt hva panelet tenker at det er forskjell på når spiseforstyrrelser og/eller avhengighet rammer gutter og menn, heller enn jenter og kvinner? Det er en overvekt av kvinner i panelet, men i det siste har vi jo sett mer om kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser blant menn, også i media. Vi har hørt om både Andreas med anoreksi, menn som ønsker å bygge muskler fordi de strever med kroppskomplekser og når det sunne blir så sunt at det blir sykt, for å nevne noe.
Kjell Morten tror ikke fordelingen mellom kjønn er så ulik innen rusbehandling, men at trekkene kanskje kan være litt ulike. Åse-Line undres over om overspisingslidelse er mer jevnt fordelt mellom kjønnene, noe Maren er enig i. Maren forteller at mange menn også lider av overspisingslidelse, samt at megareksi har blitt mer vanlig. Megareksi handler ofte om å øke muskelmasse og å få store muskler, og kan også involvere anabole steroider (ulovlige rusmidler).
Avslutningsvis sier Hilde “Lytt til historien!” og Åse-Line sier at det hele handler om å øke ens egen opplevelse av livskvalitet.
Med disse kloke ordene i bakhodet etter en spennende refleksjon rundt avhengighet og spiseforstyrrelser har vi forhåpentligvis brukt kvelden til å bli litt klokere sammen. Etter dette var det rom for litt mingling, før vi trasket ut i den kalde vinterlufta en marskveld.
Takk for en fin temakveld og takk til alle som møtte opp for å høre på!
Sammendraget er skrevet av Kine Albrigtsen (rådgiver i SPISFO og ordstyrer) og Kristine Paulsen (student i folkehelsearbeid og praktikant hos SPISFO).
Neste temakveld finner sted på Litteraturhuset 6. mai, mer info kommer – følg med på spisfo.no og Facebook-siden vår.