En kald januardag møter jeg Ingeborg Senneset i resepsjonen hos Aftenposten, hvor hun er ansatt som journalist. At hun skulle være i stand til å fungere i jobben som journalist var ingen selvfølge, da hun har slitt med anoreksi og tvangshandlinger i mange år. Selv sier hun det burde handle om å gjøre friske ting, ikke om man kaller seg selv frisk eller syk.
– Jo sykere jeg var, jo mer besatt var jeg av forskjellen på frisk/syk. Ironisk nok så jeg mer nyansert på begrepet frisk, jo friskere jeg ble. Det var egentlig et veldig hemmende begrep, for jeg følte jeg måtte vente med alt jeg skulle gjøre til jeg ble frisk, og det var vanskelig. Jeg kunne for eksempel ikke be svigerinna mi om å holde igjen babyen til jeg skulle bli frisk. Tante kom jeg til å bli uansett, sier hun etterfulgt av en kort latter.
Ingeborg forteller om en sort/hvitt-tankegang, hvor det å bli frisk virket som en tilstand man enten var i, eller ikke var i. Det viste seg å være feil.
Gjøre friske ting Det ble etterhvert og er fortsatt viktigere for Ingeborg å gjøre friske ting enn å definere seg selv som frisk, og smiler når hun tenker på hva som er viktig for henne i dag. Hun forteller at hun blant annet har et sterkt ønske om å gjøre en god jobb og for å klare det må hun ha energi, for å få det må hun sove og spise og hun har i hvert fall ikke tid til å vaske hendene sine hele dagen.
– Å bli friskere er litt som å lære seg et nytt språk – man blir ikke flytende i det med en gang. Selv om jeg kan glosene og verbene og ganske mange bøyninger, så snakker jeg fortsatt litt sånn stakkato. Jeg tenker fortsatt det gamle språket, men jeg snakker det nye språket. Jeg har verktøyene, jeg bare bruker det litt klønete enda.
I 2017 ga Ingeborg ut boken “Anorektisk”, som er en ærlig, nådeløs og usentimental skildring fra anoreksiens innside. Boken er skrevet over tre år, gjennom en langsom tilfriskning, av en forfatter med den unike kombinasjonen pasient, journalist og sykepleier.
Kan man bli frisk? – Jeg synes det er kjempeviktig å høre eksempelvis Finn Skårderud understreke at man kan bli helt frisk av spiseforstyrrelser, så må man jo huske på at når man er frisk av en spiseforstyrrelse kan man jo få influensa eller noe sånt, og da er man ikke 100% frisk lenger. Det er jo veldig subjektivt hva man legger i begrepene frisk og syk, sier hun.
Ingeborg har opplevd at andre har større fokus på om hun er frisk eller ikke enn hun selv har. Andre kan spørre om hun er frisk, eller sier at hun ser frisk ut i dag. Hun legger vekt på at slike spørsmål og kommentarer er problematisk fordi det ikke er nyttig for henne å si at hun er 100% frisk for å gjøre andre fornøyde. Hun forstår at det ikke er vondt ment, og tror det handler om at andre ønsker at det skal gå bedre med henne.
Forskning har også ulik oppfatning av hva som er å være frisk, men veldig ofte handler det om bortfall av symptomer. Ingeborg forteller at å være symptomfri og det å være fri ikke er det samme for henne. Hun kan være ganske symptomfri i handling, men hun opplever likevel ikke å være fri fra tankene rundt mat og kropp.
– For meg hadde det vært av stor betydning å være fri for tankene – de tar opp plass jeg gjerne skulle hatt til andre ting. Det viktigste er kanskje å finne noe man har lyst til å gjøre, og se hva som må til for å nå de målene. Fremfor å tenke på alt jeg må eller burde gjøre velger jeg å tenke på hva jeg har lyst til, og da må jeg jo tilpasse meg det. Jeg vil heller tenke at jeg vil skrive en god artikkel og derfor må jeg spise, enn at jeg må spise niste fordi jeg burde. På den måten blir det mer lystbetont, forklarer hun.
Mindre dømmende På spørsmål om hva hun tenker er viktig å huske på for de som arbeider med de som er i en tilfriskningsprosess er hun tydelig på at det er viktig med et nyansert blikk.
– Gi tydelig uttrykk for at man ikke blir skuffet over den som er syk hvis den ikke alltid får til de friske tingene. Det er bedre å gjøre en frisk ting, enn å tenke at man er kun syk med mindre man klarer alt det friske. Da blir kategoriene frisk/syk hemmende.
Hun opplever at folk som prøver å bli friskere er veldig strenge med seg selv, og hun erkjenner at hun også var det i lang tid.
– Det ble veldig svart/hvitt, og mange ganger tenkte jeg at jeg bare kunne gi opp alt hvis jeg ikke klarte å spise middag en dag.
Derfor syns hun det er viktig å presisere at hvis du kanskje ikke fikser alt, så gjelder det å ikke tolke det som at du ikke vil, men som at du er syk og ikke klarer.
– Det er liksom om å gjøre å være litt grei med seg selv! Være litt “lat” og kose seg litt! Det er veldig deilige ting.
Intervjuet er skrevet av Kine Albrigtsen og opprinnelig publisert i Spiseforstyrrelsesforeningens medlemsblad.
Ønsker du å motta medlemsbladet vårt? Meld deg inn da vel!