Hvor mange er det egentlig som har spiseforstyrrelser i Norge?

Ja, hvor mange er det egentlig som har spiseforstyrrelser i Norge? Det korte, og kanskje litt overraskende svaret er, det vet vi faktisk ikke.

Jeg heter Camilla Lindvall Dahlgren, og jobber som førsteamanuensis i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Jeg har også tilknytning til Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) på Oslo universitetssykehus, hvor jeg har forsket på spiseforstyrrelser i over 10 år.


Nysgjerrighet driver forskningen fremover

Siden 2014 har kollegaene mine og jeg prøvd å finne svaret på hvor vanlig det er å ha en spiseforstyrrelse. Jo mer vi har gravd og undersøkt, jo flere spørsmål har dukket opp, og jo vanskeligere har vi skjønt at det er å finne et enkelt og korrekt svar. Det er mange forbehold i denne type forskning, og hvert nytt svar har også gitt oss en rekke nye spørsmål. Men, en av de fine tingene med å være forsker er at nysgjerrigheten er det som driver forskningen fremover. Og vi er en nysgjerrig gjeng!


Vi er så heldige å få bruke SPISFO sin plattform.

I en rekke blogginnlegg her hos SPISFO inviteres dere nå med inn i forskningens fantastiske verden. En reise som starter med mye nysgjerrighet (og litt frustrasjon), og et intenst ønske om å få vite mer. Det vitenskapelige sluttproduktet, den fagfellevurderte publikasjonen, vil markere at vi har kommet i mål. Formålet med selve forskningsreisen er å tallfeste forekomsten (utbredelsen) av spiseforstyrrelser hos ungdommer, som er en av de største risikogruppene for utvikling av disse lidelsene.


Det er lenge siden det ble gjennomført metodologisk sterke forekomststudier i Norge.

Men, la oss gå tilbake til begynnelsen. Hvorfor vet vi ikke hvor mange som sliter med spiseforstyrrelser i Norge? Svaret er at er at det er veldig lenge siden det ble gjennomført en metodologisk robust forekomststudie i Norge. Det er faktisk over 20 år siden man undersøkte forekomsten av spiseforstyrrelser hos ungdommer i Norge, og nesten like lenge siden noen så på forekomsten hos voksne. Det betyr at de tallene vi bruker i dag for å beskrive utbredelsen av spiseforstyrrelser i Norge for lengst er utdaterte (når vi bruker begrepet forekomst her, så mener vi forekomst i den generelle befolkningen, det vil si, hos mannen og kvinnen i gata).


For å forebygge og behandle må vi vite hvor vanlig det er med spiseforstyrrelser.

For å kunne planlegge og iverksette effektive forebyggings- og behandlingstiltak må vi ha kunnskap om både omfanget og fordelingen av spiseforstyrrelser i befolkningen. For er det fortsatt sånn at spiseforstyrrelser er vanligere hos jenter enn hos gutter, og at anoreksi er den mest sjeldne av alle spiseforstyrrelser? Og hva med vår «nye» spiseforstyrrelse, overspisingslidelse, hvor mange er det egentlig som har denne diagnosen? Dette er bare noen av de spørsmålene vi trenger svar på for å gi best mulig hjelp til de som strever med mat, kropp og vekt.


Vi samarbeider med Stiftelsen Dam og Mental Helse.

Ved hjelp av forskningsmidler fra Stiftelsen Dam, og i samarbeid med medlemsorganisasjonen Mental Helse, har vi nå satt i gang et forskningsprosjekt der målet er å svare på spørsmålet «Hvor vanlig er det med spiseforstyrrelser hos ungdommer i Norge»? Med oss har vi en utrolig dyktig gjeng bestående av engasjerte fagfolk fra RASP, Columbia University og Folkehelseinstituttet.


En «2-stage design» studie.

I studien bruker vi en så kalt «2-stegs design», som i korte trekk innebærer at man innledningsvis undersøker et stort antall personer fra befolkningen (i vårt tilfelle ungdommer) for sykdomsrisiko, og deretter gjennomfører diagnostiske intervjuer med en undergruppe av disse personene. Denne måten å undersøke forekomst på blir ofte blir omtalt som gullstandarden når man ønsker å tallfeste utbredelsen av psykiske lidelser. Siden spiseforstyrrelser ofte henger tett sammen med annen problematikk, samler vi også inn data om selvskading, kroppspress, ensomhet og livskvalitet.


Hvor er vi nå?

Per dags dato har litt over 900 elever fra fem forskjellige videregående skoler Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Rogaland svart på den innledende spørreundersøkelsen (steg 1), og ca. 60 elever har deltatt i et diagnostisk intervju (steg 2). Vi venter fortsatt på vår siste samarbeidspartner, Elvebakken videregående i Oslo, og når denne skolen har deltatt i studien er vi ferdige med datainnsamlingen. I hvert fall for denne gang.


Hva skjer så?

Om ikke lenge starter vi det møysommelige arbeidet med å analysere dataene vi har samlet inn. Forhåpentligvis kan vi presentere noen preliminærere resultater allerede etter sommeren. I mellomtiden forteller vi dere gjerne litt mer om selve prosjektet, om de flinke menneskene vi arbeider med, om forekomstforskningen fra andre land eller andre spørsmål dere har om forekomst av spiseforstyrrelser.


Hva er dere interessert i å vite mer om?


Varme hilsener fra Camilla


316 views0 comments