– Vi er egentlig ikke så tilhengere av ordet pårørende, det gir assosiasjoner til avdøde. Psykologspesialist Bente Sommerfeldt smiler litt der hun sitter i den lave lenestolen ved bordet som står plassert midt i kontoret hennes, i Villa Sult.
I foreldrehjelpen er de opptatt av de som er rundt den som er syk fordi det er ikke bare er den som har en spiseforstyrrelse som lider; foreldre lider også. Tanken er at ved å hjelpe foreldrene hjelper man også barna.
Foreldre hjelper foreldre
Bente Sommerfeldt og psykiater Finn Skårderud var de som bestemte seg for å utvikle gruppetilbudet Foreldrehjelpen. Gjennom et pilotprosjekt fikk tretti foreldre bidra til tema, form og innhold. I tillegg ble det opprettet et samarbeid med Dorte Nielsen som er formann i foreningen «Pårørende til personer med Spiseforstyrrelse» i Danmark, hvor de har gjennomført lignende grupper. I år har Villa Sult hatt en foreldregruppe for anoreksi og bulimi, og i vårsemesteret 2019 starter en foreldregruppe for overspisingslidelse.
Foreldrehjelpen ledes av foreldre med egenerfaring og gruppene samles en gang månedlig over et halvt år. Hver samling har et eget tema med tilknyttede oppgaver og diskusjon. I fire av de seks samlingene deltar Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt med faglige innlegg. Inkluderingen av faglig påfyll kom som et ønske fra foreldrene selv. I tillegg arrangeres det to filmkvelder som også legger opp til diskusjon og refleksjon.
Ingen sutreklubb
Snarere enn å være et sted der foreldre kun snakker om sykdom, har Foreldrehjelpen et fokus på å hjelpe foreldrene med å komme seg ut og få blikk for andre ting i livet, og å ta vare på det.
– Det skal ikke være, misforstå meg rett, «sutreklubber» der hver enkelt sitter og forteller om sin lidelse. Støttegrupper blir fort at alle skal fortelle og at man suger andre foreldre inn i hvor vanskelig ting er. Dette er en viktig forskjell mellom tradisjonelle støttegrupper og Foreldrehjelpen.
Ut av det jævla matfatet
– Foreldre må få hjelp og støtte til å komme seg litt ut av det jævla matfatet, sier Sommerfeldt.
Hun smiler, men det er et alvor i øynene hennes.
De erfarer at det ikke kommer noe godt ut av å fornekte sykdommen – det ser de på som en opprettholdende faktor. Måltidene, eller tiden mellom måltidene, kan være svært vanskelige. Kunsten er at ikke hele livet skal bestå av sykdom. All tid og krefter i en familie skal ikke dreie seg om sykdom.
Overopptattheten av mat, kropp og vekt smitter nemlig fort over på resten av familien. I Foreldrehjelpen får foreldrene hjelp til å ta et skritt tilbake, de får støtte og anerkjennelse for at det de står i er kjempevanskelig. Sommerfeldt understreker at de i Foreldrehjelpen er veldig opptatt av å ikke påføre gruppedeltakerne mer skam og stigma.
Kompetanse og roller
Det å fremme agentskap i eget liv og å bygge en stabil indre kjerne som gjør en tryggere i livet, er et sterkt fokus i Foreldrehjelpen.
– Vi støtter og hjelper foreldrene i å få tilbake sine kompetanser og kjenne på at de har kompetanser. De mister alt de trodde at de hadde, når barnet blir sykt. De føler at de ikke lenger når frem, forteller hun.
Mye handler om bevisstgjøring, ikke bare av egne ressurser og kompetanse, men også bevisstgjøring om hvilke mønstre man lett havner i.
Roller og rollemodeller
Advokatrollen, støtterollen og rollen som medlidende, er blant roller som er helt vanlige å innta som forelder. Dette har Dorte Nielsen ofte illustrert med en tegning av de ulike rollene i følge Sommerfeldt.
– Det er bra og okay å være i de ulike rollene, bare du ikke blir fastlåst i den ene rollen over lang tid. Jobben er å oppdage at du er i disse rollene, og så komme deg ut, forklarer hun.
Når begge foreldre deltar i gruppen kan det være en mulighet for å bli bevisst på hvilke roller de tar på seg og hvordan dette påvirker forholdet deres. For at foreldrene skal være gode rollemodeller for barna sine sier Sommerfeldt at det er viktig at foreldrene også ivaretar seg selv. Dette kan innebære at de bør ta seg tid til trening, dra på hyttetur eller gi seg selv pusterom i hverdagen.
Hvorfor delta?
Foreldre som har deltatt gir tilbakemeldinger om at de har fått god støtte og hjelp, samt følt gjenklang fra andre foreldre. Flere sier de har blitt flinkere til å sette egne grenser. I tilfeller hvor begge foreldre har deltatt i gruppa får Villa Sult tilbakemeldinger om at ansvarsfordeling og bevisstgjøring mellom de to har vært en viktig del av det de har lært.
Bente Sommerfeldt forteller at for barnet kan det være betryggende å vite at forelderen “kan ta det i gruppa”. Det er viktig at barnet ser at du er interessert i å både forstå mer av spiseforstyrrelsen og i å komme ut av det.
– Å ta imot hjelp er både til støtte og styrke, avslutter Sommerfeldt.
Intervjuet er skrevet av Hilde Johanne Karlsen og opprinnelig publisert i Spiseforstyrrelsesforeningens medlemsblad.
Ønsker du å motta medlemsbladet vårt? Meld deg inn da vel!