Det kan være vanskelig å få den hjelpen man trenger og bli tatt på alvor når man har en BMI innenfor normal området. Da kan helsepersonell og de rundt se på personen som «ikke syk nok».
BMI skalaen sier ingenting om hvor psykisk syk man er, og heller ikke hele bildet om hvor somatisk syk man er. Den viser f.eks ikke blodprøvene som kan være livstruende farlig på grunn av oppkast, feilernæring, vanndrivende midler eller alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.
Kroppen og hodet er mye mer komplisert enn det BMI kan måle.
Å ikke bli tatt på alvor når man har det så vanskelig, mater spiseforstyrrelsen enda mer. Å føle at man ikke fortjener hjelp før man er tynn nok (syk nok) gjør jo bare situasjonen enda vanskeligere for personen som allerede sliter.
Å bli tatt på alvor, tidlig i sykdomsforløpet er utrolig viktig. Og signalene om at BMI er et så viktig måleverktøy tenker jeg er ødeleggende og feil fokus.
Fokuset burde heller være å prøve å forstå hva som rører av følelser inni personen som har det vanskelig.
«Hvordan har du det?»
«Hva er det som plager deg?»
«Hvorfor synes du det er vanskelig å spise?»
«Hva gjør at du føler behov for å gjøre dette?»
«Hvordan kan vi hjelpe deg?»
Jeg selv har gått i behandling i mange år, og opplevd at tilbud om hjelp har variert veldig ut i fra hvor på BMI skalaen jeg lå. Enten ikke «syk nok» eller «blitt frisk og kan skrives ut» på grunn av normal BMI, eller «for undervektig til å få behandling.»
Jeg har selv følt meg som sykest og hatt mest behov for profesjonell hjelp når jeg har hatt BMI innenfor normal området. Det er også da alle følelsene etter reernæring våkner til liv igjen etter å ha blitt lammet av «spiseforstyrrelses - rus».
Det er da jeg har følt meg mest alene. Skamfull for en fremmed kropp jeg ikke klarte å akseptere at jeg hadde. I tillegg følte jeg skam for å selv føle at jeg trengte hjelp fordi jeg hadde det så vondt inni meg, men som jeg følte de rundt meg ikke så at jeg trengte lenger. De så det ikke fordi jeg var jo blitt «normalvektig» igjen.
Det er på tide å forstå at vekten man har ikke sier noe om hvor mye eller lite man trenger hjelp! Dette må også helsepersonell være bevist og tydelige på.
Graden av hvor syk eller frisk man er kan ikke måles kun med fokus på BMI.