top of page

Å spare penger krever mer enn kutt

Writer's picture: Peter RoodnatPeter Roodnat

Å spare samfunnet for penger fordrer at man evner å tenke helhetlig. Det krever at man tar med i beregningen alle positive og negative ringvirkninger og veier disse opp mot hverandre. Vi mener den største gevinsten ligger i å bygge opp et helsevesen som har kunnskap og ressurser til å gi helhetlig og tverrfaglig behandling.

Det påpekes stadig at fedmeoperasjoner virker. Norske forskere offentliggjorde tidligere i år verdens største studie om fedmekirurgi, studien slår fast at fedmekirurgi er den mest effektive behandlingen av sykelig overvekt. Vekttapet hos dem som ble operert var tre til fire ganger så høyt som hos overvektige som slanket seg på vanlig måte.

Men til hvilken pris?

Det å gjennomføre en fedmeoperasjon er en livsomveltende prosess; Livet i etterkant av operasjonen vil kreve helt nye rutiner og man tvinges til å forholde seg til mat og kropp på en helt annen måte enn før. Et stort antall av de som opereres opplever komplikasjoner som magesmerter, diaré, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, ubehag etter måltider og nevrologiske symptomer som prikking i fingrene.

Det har kommet frem at mellom 20 og 30 prosent av dem som opereres legger på seg igjen, og en enda større andel opplever en eller flere bivirkninger.

I tillegg til de fysiske bivirkningene og komplikasjonene er det også mange som opplever betydelige og livshemmende psykiske reaksjoner i etterkant av en fedmeoperasjon.

Det viser seg blant annet at risikoen for å bli deprimert er 50 prosent høyere etter en fedmeoperasjon. Enda mer alarmerende er det da å vite at det flere av helseregionene ikke har hatt psykologer i teamet som skal vurdere pasienter før de fedmeopereres.

Dessverre lever vi i et samfunn hvor det å være tynn har blitt synonymt med det å være lykkelig, og vi opplever at mange har urealistiske forventinger til livet etter en operasjon. Ikke overraskende lar veldig få av de utfordringene og problemene man har i livet seg operere bort.

Det har seg slik at mange av de som lider av fedme og overvekt også lider av en spiseforstyrrelse. Det burde ikke komme som noen overraskelse at overspisingslidelse er den aller vanligste spiseforstyrrelsen, det burde heller ikke være nødvendig å si at å behandle en spiseforstyrrelse med symptombehandling er en dårlig idé.

Hvis vi vil den såkalte fedmeepidemien til livs holder det ikke å ha et helsevesen som er med på å opprettholde det kunstige skille mellom kropp og psyke. Folkehelsearbeidet må ta utgangspunkt i hele mennesket, som ikke bare har en kropp som skal trenes og holdes slank, sunn og frisk, men som også tenker, føler og handler deretter.

I Spiseforstyrrelsesforeningen er vi ikke prinsipielt i mot fedmeoperasjoner, for noen er det helt nødvendig og riktig, likevel erfarer vi at veldig mange som opereres ikke blir fulgt godt nok opp i ettertid. I tillegg opplever vi informasjonen om hva man kan forvente seg etter en operasjon som mangelfull i mange tilfeller.

Helsedirektoratet har selv gått ut og sagt at det er store forskjeller ved sykehusene i hva slags hjelp pasientene får i forkant til å endre levevaner og hvilken oppfølging pasienten får i etterkant.

Fedmeekspert og overlege Villy Våge ved Haukeland universitetssykehus argumenterte i en artikkel på nrk.no for at langt flere nordmenn burde få slankeoperasjoner dekket av det offentlige. Det kommer også frem av artikkelen at de regionale helseforetakene legger opp til en fortsatt vekst i antall fedmeoperasjoner i årene som kommer.

Våge sier at fedmekirurgi bedrer folks livskvalitet, gjør at folk lever lenger og kan kutte ut medisiner. I tillegg påstår han at det er svært sannsynlig at inngrepene sparer samfunnet for masse penger.

Funnene som ble lagt frem fra den norske studien om fedmekirurgi og Våges argumenter taler helt klart for at en fedmeoperasjon er en god, om ikke den beste løsningen. Helt isolert sett, hvis vi skulle tenke oss at fedme oppstår i et vakuum og kan løses med et enkelt inngrep, kan vi være tilbøyelig til å være enig.

Likevel er virkeligheten en helt annen og vi må huske at fedmekirurgi skal og bør være aller siste utvei.

0 comments

Comments


bottom of page