OM SPISFO

SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser eller som har et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt.

Vi i SPISFO jobber etter et grunnprinsipp om at vi tror på kraften i de kvalitetsfylte, gode og anerkjennende menneskemenneskemøter - at det å snakke sammen har stor betydning for vår psykisk helse. Vi driver ikke med behandling, men tilbyr forskjellige lavterskeltilbud som råd- og veiledningssamtaler, nasjonal informasjons- og støttetelefon, nasjonal chat, temakvelder og diverse selvhjelpstilbud som blant annet samtale- og pårørendegrupper og det å bidra med frivillig arbeid i våre lokallag.

SPISFO driver også i utstrakt grad med kompetansearbeid i ulike fora, som for eksempel skole- og utdanningsinstitusjoner og i ulike helseforetak, og er i tillegg en aktiv politisk aktør for å påvirke til et bedre behandlingstilbud i  Norge for de med spiseforstyrrelser og et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt og deres pårørende. 

Alle hos oss har taushetsplikt.

SEKRETARIATET


Sekretariatet Kontaktinformasjon Postadresse: SPISFO, Tollbugata 8 Postboks 11
0152 Oslo Besøksadresse: Tollbugata 8, 0152 OSLO (etter avtale) Telefon: 22 94 00 10
E-post: post@spisfo.no Sekretariatet Det nasjonale sekretariatet har ansvaret for organisasjonens daglige drift, og består av lønnede medarbeidere.




Ansatte


Elin Olsen Elin (Daglig leder) har i tillegg til en bachelor i kultur og samfunnsfag innenfor jus og kriminologi studert både prosjekt- og organisasjonsledelse. Hun er også utdannet barne- og ungdomsarbeider med tilleggsutdannelse innen spesialpedagogikk. Elin har en variert arbeidsbakgrunn innenfor blant annet undervisning, økonomi og ledelse. Har også studert NLP og positiv psykologi og har arbeidet mye med veiledning både i grupper og en til en. Ansatt siden 2014 Mona Larsen Mona (Organisasjonskonsulent og Frivillighetskoordinator) har bakgrunn fra flere organisasjoner og er opptatt av folkeopplysning rundt psykisk helse. Etter å ha strevd selv i rundt 40 år så er hun takknemlig for at hun endelig kan benytte erfaringene sine til noe meningsfylt og nyttig i SPISFO. Hun bruker mesteparten av tiden på foredrag, samarbeid med andre organisasjoner og jobber med frivillige. Ansatt i organisasjonen siden 2015. Rooy Rodriguez Ramirez Rooy (Nestleder) har en master i forretningsøkonomi og en bachelor i økonomi og ledelse, i tillegg har han også studert psykologi og samfunnsfag. Han har en variert arbeidsbakgrunn blant annet fra helsevesenet hvor han arbeidet med psykisk helse og rus, han har vært ambassadør for UNICEF i 10 år og jobbet både i Russland, Emiratene, USA, Latin Amerika og en del i Europa innenfor ledelse og prosjektdrift. Ansatt siden 2020. Karoline Thalberg Karoline (Rådgiver) har en bachelorgrad i samfunnsernæring fra OsloMet og er psykologistudent fra høsten 2020. Hun har jobbet som frivillig i ett år hos oss, og er i dag også deltidsansatt som Rådgiver der hun bruker mye tid på vår informasjons- og støttetelefon og chat. Hun har egenerfaring med spiseforstyrrelser og ønsker å hjelpe andre med sin erfaringskompetanse. Karoline brenner for åpenhet rundt psykisk helse og at de som sliter med spiseforstyrrelser skal bli hørt. Det fineste med å jobbe i SPISFO er takknemligheten hun får tilbake av berørte; "Da føler jeg at vi bidrar med å gjøre en forskjell for folk, noe som gleder meg enormt mye". Ansatt siden 2019. Kamilla Oustorp Kamilla (Sekretær) har bakgrunn fra å jobbe i barnehage og med vanskeligstilte unge voksne i NAV. Hun er teknisk interessert og bidrar blant annet på vår hjemmeside, med digitale kurs og vår YouTube kanal. Hun jobber også med regnskap og andre administrative oppgaver. Ellers hjelper hun til der det er behov for det. Ansatt siden 2020. Elin Moen Elin M (Rådgiver) er utdannet psykiatrisk sykepleier og kostholdsveileder. Hun har arbeidet innen de fleste helsesektorer, med blant annet psykiatri, rus og somatisk helse. I tillegg har hun mange års erfaring innen frivillig arbeid med både barn, voksne og pårørende. Ansatt siden 2021.




Styret


Morten Salbu Morten (styreleder) sitter i sin andre omgang som medlem i styret. Bakgrunnen hans er fra kommersiell handel der han har jobbet i forskjellige lederstillinger siden 90-tallet etter endt Markedsøkonom-utdanning. Hans interesse og engasjement i og hos SPISFO ligger i interessen og omsorgen for mennesker, uavhengig av bakgrunn, - og med bakgrunn og egenerfaring med spiseforstyrrelser brenner engasjementet hans ekstra for dette området - og ønsker være med på å gjøre en forskjell, synliggjøre og ufarliggjøre det tabuet som spiseforstyrrelser er i samfunnet. Sissel Aspevik Sissel (nestleder) har en bachelorgrad fra BI, og er utdannet Gestaltterapeut (2008) med egen praksis i Oslo. I tillegg til sin praksis, underviser hun i VEKS fag ved Institutt for Helhetsmedisin (2013). Hun har også hatt kurs på flere av SPISFO's tidligere sommerleirer. Sissel er opptatt av å møte mennesker der de er, og å vise at våre unikheter også er vår styrke. Sissel har gjennom et par tiår hatt flere ulike styreverv i foreninger og organisasjoner. Dette er hennes 1.periode i styret i SPISFO. Anette Wessel Gerner Anette (styremedlem) er utdannet siviløkonom med spesialisering i logistikk og organisasjonspsykologi. Hun har en variert arbeidserfaring. Etter å ha arbeidet i Spisfo både som frivillig og ansatt sitter hun nå som styrerepresentant. Hun er opptatt av de gode og meningsfulle møtene lavterskeltilbudet til organisasjonen tilbyr, samt informasjonspredning og kompetanseheving rundt hva det vil si å ha en spiseforstyrrelse. Styremedlem siden 2015 Therese Nordkild Nilsen Therese (styremedlem) jobber til daglig som psykolog i psykisk helsevern. I tillegg til psykologutdanningen har hun en bachelorgrad i sosialantropologi. Hun har vært opptatt av spiseforstyrrelsesproblematikk i mange år, og har bl.a. skrevet hovedoppgave om emnet. Vært med i styret siden 2018. Siv Henningstad Siv (styremedlem) har bachelor i ernæring, er sertifisert birøkter, holder forelesninger og har gitt ut 6 bøker innen tema helse og livsstil. Hun sitter i styret som pårørende. Hun er opptatt av at pårørende får informasjon fra BUP og andre institusjoner som behandler personer med spiseforstyrrelser i Norge. Siv har ellers hatt styreverv i flere andre foreninger og organisasjoner. Dette er hennes 1. periode i styret i SPISFO.




Lokallag


Organisasjonen har lokallag rundt om i landet som drives av frivillige med ansvar for den lokale driften. Lokallagene bygger på de samme ideologiske perspektivene som SPISFO: Selvhjelpsperspektivet og en medmenneskelig måte å møte de berørte på. Lokallagene har en viktig rolle hos oss. Her kan folk få hjelp der de bor, eller i nærheten. Gjennom lokallagene når vi dermed ut til langt flere enn vi kunne gjort gjennom et enkelt kontor i Oslo. Lokallag igangsettes av frivillige på stedet, med støtte og veiledning fra Sekretariatet i Oslo. Hvor vi har lokallag vil dermed til enhver tid avhenge av hvor det er frivillige som ønsker å starte et lokallag og at vi har frivillige til å drive dette.
Oslo/Akershus
Postadresse: SPISFO PostBoks 11
0152 Oslo
Besøksadresse: Tollbugata 8, 0152 OSLO (etter avtale)
Telefon: 22 94 00 10 E-post: oslo@spisfo.no Oppland
Villa Utsikten, Storgata 9 (etter avtale)
2609 Lillehammer E-post: oppland@spisfo.no Trondheim
Postadresse: Boks 638 Sentrum
7406 Trondheim
Besøksadresse:
Fjordgata 19 (etter avtale) Epost: trondheim@spisfo.no Tromsø E-post: tromso@spisfo.no




Organisasjonsstruktur


SPISFO er en medlemsorganisasjon. Landsmøtet er SPISFO sitt høyeste organ, mens styret har det overordnede ansvaret for drift og utvikling i organisasjonen. Et nasjonalt sekretariat har ansvaret for organisasjonens daglige drift og består av lønnede medarbeidere. Organisasjonen har lokallag rundt om i landet.




Selvhjelp


SPISFO er en selvhjelpsorganisasjon Selvhjelp er benevnelsen på en ideologi som er omfattende beskrevet i internasjonal litteratur. Ideen bak selvhjelp (fra heftet: "Å være deltager i selvhjelpsgruppe", av Toril Goksøyr, 1999) Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsorganisasjoner er nettverk dannet av personer som har et felles problem eller vanskelig livssituasjon som de ønsker å endre. Målsettingen med en selvhjelpsgruppe er å komme sammen med andre i tilsvarende situasjon og samarbeide for å oppnå personlig utvikling og sosial forandring. En selvhjelpsgruppe styres av deltakerne selv, med veiledning utenfra i den grad det er behov for det. Selvhjelp innebærer å samarbeide uten profesjonelle helsearbeidere som ledere. Det vil si å benytte de mulighetene som ligger i samarbeidet med andre i samme situasjon og ta ansvaret for å styre egen utviklings- og bedringsprosess. Det som gjør selvhjelp virksomt som et redskap for å jobbe med å komme ut av en spiseforstyrrelse (eller andre problemer), kan sammenfattes i følgende punkter; Å bli forstått
Fordi deltakerne i selvhjelpsgruppen har mye felles erfaring, kan de forstå hverandre på en måte som ingen annen har forutsetning for. Samhørighet
Å være i tilsvarende livssituasjon og dele mye felles erfaring på et område som er vanskelig å fatte for mange utenforstående, gir en helt spesiell opplevelse av samhørighet. Å føle seg normal
Mange opplever at når de kjenner seg igjen i andres situasjon på områder som ofte er knyttet til mye skam og skyldfølelse, blir det tydelig at en ikke er så annerledes som en gjerne har trodd. Å være hovedaktøren i eget liv
Selv om vi faktisk til syvende og sist er de eneste som kan styre eget liv, oppleves det ikke alltid slik. En selvhjelpsgruppe er basert på at en tar ansvar for seg selv. Og bidrar til å styrke denne evnen. Å erkjenne at en har ressurser
Evnene til å ta ansvar for eget liv, har sammenheng at en ser og har kontakt med egne ressurser. Det er nødvendig å erkjenne det en opplever som uakseptabelt hos seg selv, for å få kontakt med sine sterke sider. Når en utveksler erfaring med de andre i gruppen, ser en at til tross for at de tenker og handler på samme uakseptable måte som en selv, har de sterke sider. Gruppen som sosial arena
Det er vanskelig å forandre seg når personene rundt en har bestemte forventninger til hvordan en skal være og handle. I selvhjelpsgruppen kan en få hjelp til å finne ut hva som kan være hensiktsmessig å endre og prøve ut nye måter å forholde seg til andre mennesker. Utveksling av kunnskap
Noen ganger er det vanskelig å gjøre forandringer i livet sitt fordi en mangler kunnskap. I en gruppe er det mye kunnskap og erfaring samlet. Gjensidighet
I en selvhjelpsgruppe er alle både givere og mottakere av hjelp. Denne gjensidigheten er kanskje det som i størst grad representere den helende kraften i en slik gruppe. En opplever seg selv som en person som virkelig har noe å gi og kan være gode modeller for hverandre nettopp fordi en er i samme situasjon. Selvhjelp kan defineres på følgende måte: Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsorganisasjoner er nettverk dannet av likestilte for å yte hverandre gjensidig hjelp til å møte felles behov og for å oppnå sosial og/eller personlig forandring. (Gartner og Riessman, 1982) SPISFO arrangerer selvhjelpsgrupper og andre selvhjelpstilbud for å gi menn og kvinner med spiseforstyrrelser en mulighet til å komme sammen med andre i tilsvarende situasjon. Gjennom å dele erfaringer, tanker, kunnskap og følelsesmessige opplevelser blir det mulig å oppnå økt livskvalitet og personlig utvikling. Selvhjelp innebærer å ta ansvar for eget liv og be om hjelp når egne krefter ikke strekker til. Alle som arbeider i SPISFO, både ansatte og frivillige, har personlige erfaringer med spiseforstyrrelser. Organisasjonen baserer seg i stor grad på frivillig arbeid, og det er plass og behov for alle som ønsker en mulighet til å arbeide i et trygt fellesskap og møte utfordringer i sitt eget tempo. For mange er det å jobbe frivillig et viktig steg på veien ut av spiseforstyrrelsen.




Historikk


Tidligere Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) ble stiftet i mars 1987 av kvinner som selv hadde spiseforstyrrelser. Landsmøte vedtok i april 2016 å endre navnet til Spiseforstyrrelsesforeningen. Dette for at organisasjonen skal kunne inkludere alle berørte av en spiseforstyrrelse, og er en meget viktig milepæl for organisasjonen. Det var tre årsaker til at de fant det nødvendig å danne en landsomfattende organisasjon: En nesten total mangel på informasjon om emnet, behovet for å få opprettet et bedre behandlingstilbud, og ønsket om å gi folk med spiseforstyrrelser anledning til å møte hverandre gjennom selvhjelpstiltak. Allerede etter noen måneder, i august 1987, ble det åpnet en krisetelefon i Oslo og det første nummeret av medlemsbladet ble sendt ut. Etter hvert har organisasjonen vokst til å omfatte mange forskjellige aktiviteter, og har fått lokallag flere steder i landet.




Formål


Formålet med SPISFO er delt i en innadrettet del som tar sikte på å hjelpe dem som selv har problemer med mat og deres pårørende, og en utadrettet del som legger vekt på å informere om spiseforstyrrelser og arbeide for et bedre behandlingstilbud. Å støtte og hjelpe mennesker som har eller har hatt en spiseforstyrrelse og deres pårørende og berørte. Å spre kunnskap om spiseforstyrrelser slik at lidelsene blir tatt på alvor. Gjennom informasjon ønsker vi å forebygge at flere utvikler spiseforstyrrelser, og samtidig øke kunnskapene blant helsepersonell og hos befolkningen for øvrig. Å få opprettet et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi, ved å synliggjøre dette behovet overfor myndighetene.