Det er vanlig at foreldre opplever motstridende tanker og følelser på en og samme tid. Eksempler på tanker som kan dukke opp er: "Det må være min feil. Jeg vil gjøre alt for å få deg frisk. Jeg elsker deg så høyt" og "Jeg orker ikke se deg ulykkelig. Jeg bekymrer meg hele tiden. Du ødelegger livet mitt. Jeg hater deg". Slike tanker er helt normalt og ofte et uttrykk for frustrasjon over en overveldende situasjon. Derfor er det viktig å akseptere at slike tanker og følelser dukker opp.

 

Kommunikasjon mellom foreldrene og det syke barnet

Hos den som er syk kan det også komme motstridene tanker, slik som: "La meg være, la meg leve mitt eget liv, jeg hater deg" og "Ikke gå fra meg, jeg klarer meg ikke alene, jeg er glad i deg ". Denne typen ambivalens, med alle de motstridende følelsene, er vanskelig å leve med for alle involverte parter. Det er likevel viktig å la disse konfliktfylte og vanskelige følelsene komme til uttrykk. Noen ganger kan for eksempel en åpen mor, søster eller venn være et forbilde i forhold til og dele tanker og følelser, som igjen kan gjøre det lettere for den syke og uttrykke seg.

 

Skyldfølelse

Mange foreldre føler seg ansvarlige for alt som har skjedd. Disse tankene og følelsene er ikke et godt utgangspunkt for å håndtere problemer og utfordringer knyttet til det å leve med en som har en spiseforstyrrelse. Det er likevel viktig at en anerkjenner og aksepterer disse følelsene. Disse følelsene kan ses på som normale reaksjoner på en unormal og krevende situasjon. Å skulle legge skyld på en selv eller andre har ingen hensikt i sykdomsperioden, og det tar fokuset vekk fra det som kan hjelpe. Det beste en kan gjøre er å gi så mye kjærlighet, omsorg og hjelp som mulig, både til den som er syk, og til hverandre.

 

Tilfriskningsprosessen

Veien ut av en spiseforstyrrelse er vanligvis lang og krevende, både for den som er syk og for de som står rundt. I prosessen mot å bli frisk skal den syke finne tilbake til hvem han eller hun er, uten spiseforstyrrelsen. Behovet for kontroll handler i mange tilfeller om et lavt selvbilde og/eller utfordringer i forhold til og finne sin egen identitet, og følelser og tanker rundt dette må i de fleste tilfeller bearbeides før en kan bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Fremgang krever forandring, og forandring er utfordrende når en har en spiseforstyrrelse. Mange foreldre/barn-relasjoner settes på prøve i denne prosessen. Av og til kan det være svært vanskelig for de som står rundt å stole på at den som er/har vært syk vil klare seg selv. Frykten for at den en har nær skal bil syk igjen blir ofte værende også lenge etter at den syke er blitt frisk. Tilfriskningsprosessen er tøff, både når det stormer som verst, men også i tiden etterpå. Derfor er det viktig at også pårørende oppsøker hjelp ved behov for det.

​

Hvordan ta vare på søsken

Mange søsken kan kjenne på sinne. Både som et uttrykk for redsel og fordi de føler at livet blir ødelagt av å ha en søster eller bror som er syk. Det er ikke uvanlig at søsken tar avstand fra situasjoner hvor problemstillinger rundt spiseforstyrrelsen blir tatt opp.

 

Det er vel så viktig å prate med søsken, som med den som er syk. I slike samtaler er det fint hvis en klarer sette den syke til side og rette fokuset mot hvordan de har det. Mange føler seg tilsidesatt og ikke sett i en familie der store deler av dagen går med til tanker og bekymringer rundt den som er syk. Avmakt og skyldfølelse er typiske følelser som søsken føler på, og dette kan skape utfordringer i deres hverdag. Derfor er det viktig å gi søsken rom og mulighet til å uttrykke sine tanker og følelser, og å møte de med forståelse og medfølelse. Det viktigste er å ha en holdning om åpenhet innad i familien, og i størst mulig grad inkludere søsken i hva som skjer. Det handler til syvende og sist om å gi de kjærlighet og oppmerksomhet, slik at de også kan føle seg ivaretatt.

 

Konkrete tips og hjelpende råd

Som regel ønsker foreldre det beste for barna sine og gjør det de tenker er riktig. Alle kan være etterpåkloke, men etterpåklokskap er sjeldent konstruktivt. Prøv heller å akseptere det som har skjedd i fortiden, og konsentrer deg om hva som kan gjøres her og nå, og i fremtiden.

 

Gi kjærlighet i form av fysisk kontakt, gode ord og støtte For noen med en spiseforstyrrelse blir kroppen en beskyttelse mot omverdenen. Man ønsker av en eller annen grunn å gjøre seg utilgjengelig for andre. Vis at du bryr deg og setter stor pris på personen uansett hvordan han eller hun har det eller ser ut. Respekter personenes grenser, og forsøk å gi omsorg, kjærlighet og nærhet på en måte som kjennes riktig for alle.

 

La én person ta ansvar for mat og mengde Det kan være godt for den syke å kun ha en å forholde seg til med tanke på hva slags mat, mengde, når personen skal spise, osv. Det skaper mer forutsigbarhet for den syke, og hindrer misforståelser og uenigheter som ofte forekommer når flere involverer seg.

 

Forstå at det kan være vanskelig for den syke, å ta imot hjelp Det er ikke uvanlig at den som er syk viser motstand mot å innrømme at en har et problem, og at det man sliter med er svært komplekst uten noen lettvint eller umiddelbar løsning. For mange er det å spørre om, og ikke minst ta imot hjelp, en stor barriere. I tillegg er det en del som er ambivalente når det kommer til ønske om å bli frisk. Det kan føles skummelt å skulle gi slipp på spiseforstyrrelsens trygghet og kontroll. Det er viktig at de som står rundt anerkjenner og viser forståelse for dette.

 

Godta at spiseforstyrrelsen er en form for mestringsstrategi For øyeblikket oppleves spiseforstyrrelsen, for den som har utviklet den, som den eneste måten å ha kontroll over sitt eget liv og som den eneste måten å takle hverdagen på.

 

Vær en god lytter og la vedkommende få den tiden han/hun trenger.

 

Aksepter de negative reaksjonene du blir møtt med I flere tilfeller vil du bli møtt med en negativ reaksjon uansett hvordan du nærmer deg problemet. La imidlertid ikke dette skremme deg fra å gjøre det som er rett for personen.

 

Gi bekreftelse og aksept Den som sliter med spiseforstyrrelser har behov for bekreftelse. Dette innebærer å kjenne seg akseptert og godtatt, uten betingelser og uavhengig av spiseforstyrrelsen.

 

Unngå å la fristende godsaker stå tilgjengelig Når en har et anstrengt forhold til mat, så er det ofte angsttriggende med uforutsigbare fristelser, enten den syke unngår eller overspiser mat. Husk at målet er å hjelpe personen til å ta inn det den virkelig trenger.

 

Vær forsiktig med kommentarer om kropp og utseende Tanken på å skulle bli friskere kan virke skremmende for den som har en spiseforstyrrelse. Det kan derfor ofte være vanskelig å håndtere oppmuntrende kommentarer, slik som "Nå ser du mye bedre ut" eller "Så bra at du har lagt på deg litt". Selv om intensjonen er god, så vil reaksjonen for den syke lett være "Hjelp, jeg har lagt på meg. Nå blir jeg feit, jeg må kvitte meg med disse kiloene".

 

Vær åpen og ærlig. La den syke speile seg i deg og erfare at det er normalt og helt naturlig og snakke om vanskelige tanker og følelser.

 

Godta endring i karaktertrekk Endring i karaktertrekk vil være en del av lidelsen. En som sliter med spiseforstyrrelser er troende til å opptre løgnaktig, og humørsvingninger forekommer ofte. Noen kan gå så langt som å begynne å stjele mat fra andre. Husk at den som er syk trenger hjelp fremfor fordømmelse for dette.

 

Søk profesjonell hjelp om nødvendig. Selv om ditt barn ikke ønsker det, så må du som forelder stole på at du gjør det som er best for barnet, for å kunne berge hans/hennes liv. Ikke gi opp om det ikke går noen vei de første månedene. Det er hjelp og få.

 

Oppsøk kunnskap for økt forståelse om sykdommen

 

Forsøk å la ditt eget liv fortsette så uforstyrret som mulig. Ikke la lidelsen styre ditt eget liv. Ivareta dine egne behov og ønsker. Ta vare på deg selv og kjenn etter. Ta sykemelding ved behov, men husk at jobb og andre aktiviteter ofte gir deg er nødvendig pusterom. Ikke ta på deg alt ansvaret selv. Ta imot støtte og hjelp fra andre.