ARFID, som står for avoidant-restrictive food intake disorder, har hittil ikke hatt en diagnose i Norge, men har blitt kalt selektive spisevansker. ARFID kjennetegnes av å ha et svært begrenset matinntak, som fører til ulike fysiske, psykiske, og sosiale problemer.

Atferden assosiert med ARFID kan likne anoreksi, ettersom både mengden og variasjonen i matinntaket er begrenset, men i motsetning til anoreksi har ikke personer med ARFID nødvendigvis en redsel for vektoppgang eller et vanskelig forhold til sin egen kropp og vekt.

I USA ble ARFID innført i diagnosesystemet DSM-5 i 2013.

 

Årsaker

Det er fremdeles relativt usikkert hva som forårsaker ARFID, men forskere har definert noen risikofaktorer:

​

- Personer innen autismespekteret har en betydelig høyere sjanse for å utvikle ARFID. Det samme er tilfellet for personer med ADHD og kognitive vansker.

​

- Barn er vanligvis kresne, men for enkelte barn vedvarer kresenheten ut i voksen alder. Dette øker sjansen for å utvikle ARFID.

​

- ARFID er assosiert med ulike former for angst, og kan være forårsaket av ubehagelige eller skremmende opplevelser som inkluderte visse matvarer tidligere i livet. Dette kan føre til en fobi for disse matvarene senere livet.

​

Symptomer

Tilsynelatende mangel på interesse for mat

Unngåelse av visse matvarer grunnet smak eller konsistens

Vektnedgang (eller manglende vektoppgang eller vekst hos barn)

Mangel på ulike næringsstoffer

Psykisk og sosial funksjon

Regelmessige mageproblemer i forbindelse med måltider uten noen kjent årsak

Begrenset liste over foretrukne matvarer som blir stadig mindre (mer begrenset) over tid

Redsel for å brekke seg eller sette i halsen