Informasjons- og støttetelefon: 22 94 00 10
Gå til innholdet
Meny

Typer spiseforstyrrelser

Det finnes forskjellige medisinske kriterier for å diagnostisere spiseforstyrrelser, men mange med store vanskeligheter faller utenfor kriteriene, blant annet fordi kriteriene er svært snevre

For enkelhets skyld deler vi spiseforstyrrelser opp i tre forskjellig typer; anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Men den enkeltes erfaringer kan ikke alltid bare plasseres i en kategori, da spisemønsteret hos en person kan forandre seg over ulike perioder. Noen går gjennom alle varianter matmisbruk i forskjellig rekkefølge, mens andre lever med en form for misbruk hele tiden. Den del har også kombinasjoner med trekk fra flere typer spiseforstyrrelser

  • Generelt om spiseforstyrrelser

    Generelt om spiseforstyrrelser

    Spiseforstyrrelser oppstår som regel i løpet av ungdomsårene. Dette gjelder særlig anoreksi og bulimi, mens overspisingslidelse oftere starter i voksen alder. Anoreksi og bulimi er om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Spiseforstyrrelser øker risikoen for en rekke helseplager, og sammenlignet med andre psykiatriske lidelser er anoreksi den lidelsen som har høyest dødelighet; risikoen er fire til ti ganger høyere enn i befolkningen forøvrig.

    Spiseforstyrrelser handler nesten alltid om lav eller svingende selvfølelse, og ofte om problemer med å kjenne på og håndtere problematiske og uoversiktlige tanker og følelser. Maktmisbruket kan ses som symptom på følelsesmessige konflikter enten inni personen selv eller mellom personen og omgivelsene. For mange fungerer spiseforstyrrelsen som en overlevelsesstrategi, en kreativ tilpasning i en krevende livssituasjon.

    Hva viser forskningen om årsaker for at noen utvikler spiseforstyrrelser?
    Årsakssammenhengen bak en spiseforstyrrelse er sammensatt, både psykologiske, sosiale og genetiske faktorer spiller inn, og det er beskrevet ulike disponerende, utløsende og opprettholdende forhold. Forhold som regnes å opprettholde spiseforstyrrelsen er blant annet at symptomer oppleves som nyttige, for eksempel følelsen av å ha mer kontroll, demping av indre uro og at en unngår negative følelser.

    Det er en økt forståelse for at spiseforstyrrelser har sammensatte årsaker. I stedet for å studere
    isolerte risikofaktorer har forskere blitt mer opptatt av å studere mekanismer og sårbarhetsmodeller. I disse modellene ser en på spiseforstyrrelser som et resultat av samspillet mellom arv og miljø. De senere års forskning tyder på at det er en genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser. Det kan være samspillet mellom arvelige faktorer og miljø som avgjør om man får en spiseforstyrrelse, andre psykiske lidelser eller begge deler.

    Det er vanlig å skille mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer.

    Disponerende faktorer
    • Genetikk
    • Personlighet (negativt selvbilde, perfeksjonisme)
    • Familiære forhold
    • Traumer og fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep
    • Kulturelle forhold, for eksempel slankepress

    Utløsende faktorer
    • Tap og konflikter
    • Mobbing, spesielt bemerkninger om vekt og utseende i oppveksten
    • Overvektig som barn
    • Tidlig pubertet
    • Store prestasjonskrav
    • Endrede livsvilkår, for eksempel flytting
    • Slanking

    Vedlikeholdende faktorer
    • Familiekonflikter som er utløst av spiseforstyrrelsen
    • Negative reaksjoner fra miljøet
    • Psykiske symptomer som følge av feilernæring og undervekt
    • At symptomer oppleves som nyttige, for eksempel følelsen av å ha mer kontroll, demping av indre uro og at en unngår negative følelser.


    Symptomer på spiseforstyrrelse
    Nedenfor følger noen kjennetegn ved spiseforstyrrelser. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede samtidig hos en person med spiseforstyrrelse. Det betyr heller ikke at at dersom en person har enkelte av kjennetegnene, så har vedkommende en spiseforstyrrelse.

    Kjennetegn med tanke på mat: Opptatthet av mat, spiser mindre, foretrekker å spise alene, velger lavkalorimat, irritabel og stresset rundt måltider, endret atferd i forbindelse med mat (som å skjære maten i mange biter, flytte den rundt på tallerkenen eller smøre den utover), kaster og gjemmer mat (i servietter, lommer osv.), forlater bordet rett etter måltidet og sørger for støy (som kan skjule at vedkommende kaster opp), overspising, oppkast, benekter sult når vedkommende opplagt må være sulten, drikker svært mye for å døyve sultfølelse.

    Kjennetegn med tanke på humør og atferd: Veier seg ofte, overdreven fysisk aktivitet, misbruk av avføringsmidler, bruker store klær for å skjule avmagring, søvnvansker, generell irritabilitet, sosial tilbaketrekning, insisterer på at man er for tjukk når man åpenbart ikke er det, trass og stahet, ekstrem frykt for vektøkning.

    Fysiske kjennetegn: Vekttap, vektsvingninger, vektoppgang, manglende eller uregelmessig menstruasjon hos jenter, svimmelhet, tretthet, magesmerter og metthet ved små matinntak, lav kroppstemperatur og frysing, dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter, dunete hår i ansikt og på ryggen, mister kjønnshår og hår under armene, håret på hodet blir flatt og livløst, hovne kinn.

    Forekomst
    Spiseforstyrrelser oppstår som regel i løpet av ungdomsårene. Dette gjelder særlig anoreksi og bulimi, mens overspisingslidelse oftere starter i voksen alder.

    Basert på solide nasjonale og internasjonale studier anslås forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge for kvinner i aldersgruppen 15-44  å være: 
    •Anoreksi: 0,3 prosent
    •Bulimi: 2 prosent
    •Overspisingslidelse: 3 prosent

    Dette innebærer at 50 000 norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse. Herav har 2700 kvinner anoreksi, 18 000 bulimi og 28 000 overspisingslidelse.

    Beregninger tyder på at forekomsten av anoreksi har vært relativt stabil de siste 25 årene. Forekomsten av bulimi kan muligens ha økt noe.

    I tillegg viser befolkningsundersøkelser at ca 10 prosent har lettere spiseproblemer til en hver tid. For noen kan spiseproblemer være forstadier til en spiseforstyrrelse, mens hos andre kan disse gå over uten at man utvikler en spiseforstyrrelse.

    En annen stor norsk undersøkelse viser at 20 prosent av alle gutter og jenter mellom 8-24 år har slanket seg, det vil si at til en hver tid slanker 73.000 barn og unge seg. Det er ti år siden denne undersøkelsen, og det er nærliggende å spekulere i at tallet kan ha økt i takt med det mange kaller "prestasjonssamfunnet". Slanking og vekttap er ofte et av de første trinn i utviklingen av bulimi og anoreksi, men det er usikkert om slanking i seg selv er en risikofaktor.

    Spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser
    Blant personer med spiseforstyrrelser er det høyere forekomst av andre psykiske vansker enn vi ser i den generelle befolkningen. Ved anoreksi er det økt forekomst av depresjon og angst (bl.a. generalisert angst, symptomer på tvangslidelse og sosial angst). Symptomer på angst kan være til stede før man får spiseforstyrrelsen, og hos en del kan symptomer på både depresjon og angst fortsette etter at de er blitt friske fra spiseforstyrrelsen. Ved bulimi og overspisingslidelse ser vi økt forekomst av angst, depresjon, rusmisbruk og personlighets-forstyrrelser. Selvskading er også mer utbredt blant de med spiseforstyrrelser enn befolkningen for øvrig.

    Kilde: Folkehelseinstituttet, Statens helsetilsyn, 2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten, Synovate MMI 2007.

  • Anoreksi

    Anoreksi

    Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av en intens frykt for å legge på seg. Mange føler seg overvektige, selv om de er undervektige.

    En person som har anoreksi vil begrense hva og hvor mye man spiser. Det er vanlig å benekte både undervekten og de medisinske konsekvensene av tilstanden. Noen personer med anoreksi kan, som ved bulimi, kaste opp maten etter at de har spist.

    De fleste begynner å sulte seg for å gå ned i vekt, og opplever så at ønsket om å bli slankere og tynnere blir sterkere. Mange opplever etterhvert at de ikke klarer å spise; fanget av selve situasjonen spiser man stadig mindre. Jo tynnere figuren blir, jo tykkere synes man at man er. Det skjer en forvrenging av kroppsbildet som gjør at virkeligheten misoppfattes på dette området.

    Mange har en intens sultfølelse, og er opptatt av mat. Indre uro oppstår gjerne som en konsekvens, og denne tilfredsstilles ofte gjennom fysisk aktivitet. Overdreven trening fører gjerne til ytterligere vekttap.

    Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi man klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å "bli sett", som igjen symboliserer behov nettopp for den omsorgen man er så redd.

    Mange kan oppleve en følelse av mindreverd og/ eller utilstrekkelighet. Angst, tvangstanker og humørsvingninger er også vanlig.

    Årsak
    De fleste utvikler anoreksi i tenårene når det skjer store endringer både i kroppen og i livet. Man kan kjenne på ytre og indre krav om å skulle prestere på ulike arenaer, og det kan bli meget viktig å fremstå som vellykket for å oppnå en sosial status.

    Noen utvikler anoreksi i senere alder, gjerne i forbindelse med at det skjer dramatiske ting som det å få barn, skilsmisse eller samlivsbrudd, oppleve dødsfall, bli mishandlet ol.

    Noen symptomer og kjennetegn
    Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har anoreksi. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede.

    • Vekttap
    • Meget lav kroppsvekt i forhold til det som er forventet for høyden
    • Frykt for å legge på seg
    • Tenker at man er tykk, selv om man er svært tynn
    • Strenge regler og rutiner forbundet med mat og måltider
    • Overdreven trening
    • Enkelte kaster opp etter at de har spist
    • Misbruk av avførende midler
    • Overdreven opptatthet av figur og vekt
    • Lav kroppstemperatur
    • Dårlig blodsirkulasjon, kalde hender og føtter
    • Blålig farge på hender og føtter
    • Manglende eller uregelmessig menstruasjon hos jenter
    • Dunete behåring i ansikt og på rygg

  • Bulimi

    Bulimi

    Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder av overspisning og påfølgende oppkast for å unngå vektøkning. Overspisingen kan være alt fra tre-fire brødskiver til flere timers spising. Overspisingsepisoden etterfølges av oppkast eller andre kompenserende handlinger for å unngå vektøkning, som å misbruke avføringstabletter, gjennomføre slanke- og fasteperioder eller overdrive trening.

    Bulimi er tett knyttet til hvordan man føler seg, og en som har bulimi kan være livredd for å legge på seg. Denne frykten påvirker hvordan man forholder seg til mat.

    Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, etter en dårlig dag, eller bare fordi man er sulten mot slutten av dagen.

    Den kompenserende handlingen kan kjennes som en lettelse, og gi en følelse av kontroll, men dette er kortvarig. For de fleste er sykdommen forbundet med dårlig samvittighet, skyld og skam og en følelse av å ha mistet kontrollen over livet sitt.

    Etterhvert kan overspising og påfølgende «rensing» utgjøre store deler av livet. På kort sikt kan fremkalte brekninger gi en følelse av å ha kontroll over vekten, men det er viktig å vite at hyppig oppkast kan gi halsbrann og emaljeskader på tennene. Kraftige brekninger kan av og til lage rifter i overgangen mellom spiserøret og magesekken, og man har økt risiko for å få nyrestein. Oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler kan forandre balansen av ulike stoffer (elektrolytter) i kroppen. Forstyrrelsen kan i verste fall gi hjerterytmeforstyrrelse.

    Mange som har bulimi ser normalvektige ut. For omgivelsene kan bulimi derfor ofte være vanskeligere å oppdage enn anoreksi.

    Årsak
    Mange utvikler bulimi i tenårene eller tidlig i tyveårene, når det skjer store endringer i kroppen og livet. En mindre gruppe får bulimi senere i livet.

    Mange personer med bulimi har en forhistorie med anoreksi. Ved manglende behandling, eller i forbindelse med rask behandling eller der vektoppgang oppleves som tap av kontroll, er det en risiko for å utvikle bulimi eller overspising.

    Noen symptomer og kjennetegn
    Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har bulimi. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede.

    • Inntak av store mengder mat med følelse av tap av kontroll
    • Klarer ikke å stoppe å spise eller kontrollere hvor ofte overspisingen skjer
    • Føler et behov for å kompensere etter en overspisingsepisode
    • Fremkaller brekninger etter å ha spist
    • Misbruk av avføringsmidler
    • Ovredreven trening
    • Perioder med slanking eller faste
    • Frykt for vektøkning
    • Vektsvingninger
    • Overdreven opptatthet av figur og vekt
    • Selvfølelsen er tett knyttet til vekt og utseende
    • Opplevelse av selvforakt

  • Overspisingslidelse

    Overspisingslidelse

    Overspisingslidelse, også kjent som Binge Eating Disorder (BED), kjennetegnes av episoder med overspising uten kompenserende handling, som er til stede ved bulimi. Under en overspisingsepisode opplever man å miste kontrollen når man spiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon.

    Man kan spise raskere enn vanlig, spise når man ikke er sulten, eller spise alene fordi man er flau over det store matinntaket. Ofte slutter man først når man er ubehagelig mett. Episodene etterfølges ofte av skam, vemmelse eller depressive tanker.

    Noen overspiser mye i løpet av kort tid, som regel fet eller kaloririk mat. Andre kan småspise litt hele tiden, slik at det i sum blir mer enn det kroppen trenger. Mange som overspi-ser går på evig slankekur, en del har strenge fasteperioder innimellom overspisingsperioder, for å holde vekten nede.

    Noen blir overvektige, og holder en noenlunde jevn overvekt. Andre går opp og ned i vekt, opptil 30 - 40 kg over kanskje bare noen måneder, mens en tredje gruppe ser normalvektige ut på grunn av rigide slankekurer. 

    Årsak
    Sannsynligvis utvikler mange overspisingslidelse utover tyveårene og senere, og for noen er overspisingslidelse et siste stadium på vei ut av anoreksi eller bulimi.

    Mange kan ha samtidige psykiske problemer og lidelser som fobier, depresjon, posttraumatisk stressforstyrrelse, alkoholmisbruk, angst og personlighetsforstyrrelser.

    Noen symptomer og kjennetegn
    Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har overspisingslidelse. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede.

    • Episoder med overspisning (uten renselse)
    • Spiser raskere enn normalt
    • Spiser til man blir ubehagelig mett
    • Spiser store mengder mat uten å være fysisk sulten
    • Spiser store mengder mat i løpet av dagen uten planlagte måltider
    • Spiser ofte alene og i skjul fordi man kjenner skam og skyldfølelse
    • Store vektsvingninger, 30-40 kg over få måneder er ikke uvanlig 

  • Uspesifiserte spiseforstyrrelser

    Uspesifiserte spiseforstyrrelser

    Uspesifiserte spiseforstyrrelser (Engelsk: Eating Disorder Not Otherwise Specified (EDNOS), er en diagnose som gjerne benyttes når en person er betydelig plaget av en spiseforstyrrelse, men ikke helt passer inn i diagnosene anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse. Man tilfredsstiller noen av kriteriene, men ikke alle, eller man har blandete symptomer. Ofte kalles dette uspesifiserte eller atypiske spiseforstyrrelser.

    Symptomer
    En person som har diagnosen vil ha symptomer som gir et alvorlig sykdomsbilde som ligner på anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse. Samtidig vil det være en eller flere symptomer som ikke er tilstede slik at man allikevel ikke passe inn i diagnosen.

  • Ortoreksi

    Ortoreksi

    Ortoreksi er ingen egen diagnose, men kjennetegnes av en ekstrem opptatthet av å spise riktig og være sunn. Ortoreksi handler om at man blir så opptatt av å spise riktig at det går utover helsen. De sunne og riktige valgene blir så altoppslukende at det utvikler seg til en spiseforstyrrelse. Ortoreksi kan sees som en variant av anoreksi.

    Steven Bratman definerte i 1996 ortoreksi som «en usunn besettelse av å spise sunn mat».

    Årsak
    For mange kan det starte som en positiv tanke om å holde seg i form og spise sunt, og dette er noe mange av oss er opptatt av i dagens samfunn. I media kan vi lese om de seneste sunnhetstrendene, kostholdsrådene og treningstipsene, og dette kan være gode og velmenende råd. Sosiale medier har stor påvirkningskraft, og det kan gi en sosial status å fremstå som sunn.

    Det er når tankene om å være sunn, og det å spise riktig og trene nok blir tvangspreget og altoppslukende, at det som skulle være sunt kan utvikle seg til å bli et alvorlig spiseproblem.

    Enkelte trekk kan være til stede hos en som har ortoreksi, deriblant tvangspregede trekk, høy grad av besluttsomhet, god selvkontroll, perfeksjonisme og angst.

    Symptomer
    Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har ortoreksi. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede.

    • Veldig opptatt av innholdet i maten
    • Leser etiketter nøye
    • Sterkt behov for å ha kontroll på alt man spiser
    • Lager all mat selv
    • Strenge regler for hvilke matvarer som er ok
    • Spesielle dietter
    • Vektnedgang kan forekomme
    • Viktig å være sunn, ikke nødvendigvis tynn

  • Megareksi

    Megareksi

    Megareksi er, per dags dato, ingen egen diagnose, men kjennetegnes av å ha et sterkt ønske om å bli muskuløs og få en større kropp. En person som har megareksi blir besatt av tanken på at kroppen ikke er stor og muskuløs nok. Megareksi er en kroppsbildeforstyrrelse som oftest forekommer blant kroppsbyggere, og denne typen spiseforstyrrelse opptrer også oftest hos menn.

    Lidelsen har fellestrekk med blant annet anoreksi, ved at personen har et forvrengt syn på sin egen kropp. Ved anoreksi ønsker man å bli tynnest mulig, mens en person som har megareksi ønsker å bli størst mulig. En som har megareksi ser ikke hvor stor kroppen er, og tenker at man må fortsette å bygge muskler.

    For å bygge store muskler blir man overopptatt av å trene, spise proteinrik mat og mange kan også misbruke anabole steroider. Noen trener på helsestudio eller innreder treningsstudio hjemme. Tanker om kropp og utseende tar etterhvert alt fokus og mange kan trekke seg ut av sin sosiale hverdag.

    Årsak
    Mange som utvikler megareksi sliter med dårlig selvbilde. Mange kan ha en historie med overvekt eller mobbing og erting. Også alvorlig stress, estetisk fokus og det kulturelle presset på den maskuline kroppen kan være bidragsytende til at flere gutter og menn utvikler spiseforstyrrelser.

    Et negativt selvbilde kan føre til at kroppen blir et prosjekt som må fikses, og prosjektet bidrar til å opprettholde det negative selvbildet når kroppen aldri oppleves å bli stor og muskuløs nok.

    Symptomer
    Nedenfor er noen kjennetegn som kan ses hos en person som har megareksi. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede.

    • Overdrevent opptatt av å bygge muskler
    • Opptatt av proteinrik mat, protein-shakes o.l.
    • Bruker uvanlig mye tid på trening og spising
    • Bryr seg ikke om at trening, diett og dop er skadelig, men fortsetter med hardtrening
    • ”Gjemmer seg” i store, vide klær for å dekke seg til – selv om sommeren når det er varmt.
    • Besettelsen fører til isolasjon og har negativ påvirkning på arbeid og det sosiale liv
    • Fokus på trening og spising skaper stress, som fører til angst og depresjon

Uansett hvilke type spiseforstyrrelse man har er det underliggende følelser som ligger i bunn, som man undertrykker ved hjelp av maten. Det handler om mer enn mat.

Hva kan du gjøre?

Det er ingen fasit på hvordan du kan bli frisk, mange veier fører frem. De første viktige skrittene er å erkjenne at du har en spiseforstyrrelse og at du ønsker å gjøre noe med det. Les mer under fanene Hva kan du selv gjøre? og Behandling

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.