Informasjons- og støttetelefon: 22 94 00 10
Gå til innholdet
Meny

Hva kan du selv gjøre?

Første skritt
Det aller første skrittet på vei mot å bli frisk fra en spiseforstyrrelse er å erkjenne at du har et problem, og at du ønsker å gjøre noe med det.

Det er ingen fasit på hvordan man blir frisk fra en spiseforstyrrelse. Vi i SPISFO er forsiktige med å anbefale en spesiell behandlingsform, ulike terapeuter eller terapeutiske tilnærminger, nettopp fordi vi vet at veiene ut av en spiseforstyrrelse er like mange og varierte som det finnes mennesker som lider av spiseforstyrrelser. Man må selv prøve (og feile) og finne ut hva som passer for seg.

Likevel har vi to råd vi ofte gjentar:

Nummer én er å finne noen man stoler på og snakke om det. Dette trenger ikke være en terapeut, lege eller annet helsepersonell, det viktigste er at det er en person du er trygg og fortrolig med. Å åpne seg opp og snakke om det som er vanskelig til noen man stoler på er et fint sted å starte.

Selv om de fleste av oss ønsker å klare oss alene, er veien ut av en spiseforstyrrelse lang og ofte veldig tøff å gå. Det er ingen skam å be om hjelp. Mange har god nytte av selvhjelpstilbud i regi av SPISFO, men de aller fleste trenger profesjonell hjelp i tillegg.

Råd nummer to er derfor å ta kontakt med fastlegen. Fastlegen din kan henvise deg videre til f.eks. psykiatrisk poliklinikk, psykolog, psykiater, psykomotorisk fysioterapeut eller ernæringsfysiolog. Uten henvisning fra legen vil behandling ofte bli dyrere.

Ungdom kan gjerne bruke helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom som første hjelpeinstans.

Mange kvier seg for å fortelle legen om problemene. Fremfor alt vil ofte skam- og skyldfølelsen overskygge at man har behov for hjelp. I tillegg er mange redde for ikke å bli tatt på alvor, for at legen ikke skal forstå. Det er viktig at du ikke pynter på situasjonen, men er ærlig mot deg selv og den som skal hjelpe deg. Hvis du likevel opplever at legen ikke tar deg alvorlig, ikke gi deg, oppsøk en annen.

Ventetiden
Dessverre opplever de aller fleste å bli satt på venteliste, det er vanlig å vente mellom tre og seks måneder på behandling. Denne ventetiden kan være vond og krevende, og enkelte opplever en forverring i denne perioden.

Det kan være en fordel hvis du er forberedt på dette, du kan for eksempel legge opp en plan med fastlegen din om regelmessig oppfølging der. Det kan gjøre det lettere i ventetiden dersom du finner noen du kan snakke med, enten det er legen din eller noen andre. Det er også mulig å ringe SPISFO for støtte, eller de