Informasjons- og støttetelefon: 22 94 00 10
Gå til innholdet
Meny

Om SPISFO

SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser eller sliter med forholdet mat, kropp og vekt.

Vi er medmennesker som har ekspertkompetanse på det å leve med og arbeide oss ut av en spiseforstyrrelse. Derfor synes mange det er lettest å kontakte oss som det første skrittet på veien. Vi tror på menneskemøtene - at det å snakke sammen har stor betydning for psykisk helse, og hos oss er det likepersonprinsippet som er et av våre bærende element i organisasjonen. Vi driver ikke med behandling, men tilbyr forskjellige selvhjelpstilbud.

Alle hos oss har taushetsplikt.

  • Sekretariatet

    Sekretariatet

    Kontaktinformasjon

    Postadresse: SPISFO - Spiseforstyrrelsesforeningen
    Postboks 8877 Youngstorget
    0028 Oslo

    Besøksadresse: Dronningens gate 25 (etter avtale)

    Telefon: 22 94 00 10
    E-post: post@spisfo.no

    Sekretariatet

    Det nasjonale sekretariatet har ansvaret for organisasjonens daglige drift, og består av lønnede medarbeidere.

  • Lokallag

    Lokallag

    Organisasjonen har lokallag rundt om i landet som drives av frivillige med ansvar for den lokale driften. Lokallagene bygger på de samme ideologiske perspektivene som SPISFO: Selvhjelpsperspektivet og en medmenneskelig måte å møte de berørte på.

    Lokallagene har en viktig rolle hos oss. Her kan folk få hjelp der de bor, eller i nærheten. Gjennom lokallagene når vi dermed ut til langt flere enn vi kunne gjort gjennom et enkelt kontor i Oslo.

    Lokallag igangsettes av frivillige på stedet, med støtte og veiledning fra Sekretariatet i Oslo. Hvor vi har lokallag vil dermed til enhver tid avhenge av hvor det er frivillige som ønsker å starte et lokallag og at vi har frivillige til å drive dette.


     

    Oslo/Akershus
    Postadresse: Boks 8877 Youngstorget
    0028 Oslo
    Besøksadresse: Dronningens gate 25 (etter avtale)
    Telefon: 22 94 00 10

    E-post: oslo@spisfo.no 

    Oppland
    Villa Utsikten, Storgata 9 (etter avtale)
    2609 Lillehammer

    E-post: oppland@spisfo.no

    Trondheim
    Postadresse: Boks 638 Sentrum
    7406 Trondheim
    Besøksadresse:
    Fjordgata 19 (etter avtale)

    Epost: trondheim@spisfo.no

    Tromsø

    E-post: tromso@spisfo.no

  • Organisasjonsstruktur

    Organisasjonsstruktur

    SPISFO er en medlemsorganisasjon. Landsmøtet er SPISFO sitt høyeste organ, mens styret har det overordnede ansvaret for drift og utvikling i organisasjonen. Et nasjonalt sekretariat har ansvaret for organisasjonens daglige drift og består av lønnede medarbeidere. Organisasjonen har lokallag rundt om i landet som drives av Arbeidsutvalg (AU) med ansvar for den lokale driften.

  • Selvhjelp

    Selvhjelp

    SPISFO er en selvhjelpsorganisasjon

    Selvhjelp er benevnelsen på en ideologi som er omfattende beskrevet i internasjonal litteratur.

    Ideen bak selvhjelp

    (fra heftet: "Å være deltager i selvhjelpsgruppe", av Toril Goksøyr, 1999)

    Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsorganisasjoner er nettverk dannet av personer som har et felles problem eller vanskelig livssituasjon som de ønsker å endre. Målsettingen med en selvhjelpsgruppe er å komme sammen med andre i tilsvarende situasjon og samarbeide for å oppnå personlig utvikling og sosial forandring. En selvhjelpsgruppe styres av deltakerne selv, med veiledning utenfra i den grad det er behov for det. Selvhjelp innebærer å samarbeide uten profesjonelle helsearbeidere som ledere. Det vil si å benytte de mulighetene som ligger i samarbeidet med andre i samme situasjon og ta ansvaret for å styre egen utviklings- og bedringsprosess.

    Det som gjør selvhjelp virksomt som et redskap for å jobbe med å komme ut av en spiseforstyrrelse (eller andre problemer), kan sammenfattes i følgende punkter;

    Å bli forstått
    Fordi deltakerne i selvhjelpsgruppen har mye felles erfaring, kan de forstå hverandre på en måte som ingen annen har forutsetning for.

    Samhørighet
    Å være i tilsvarende livssituasjon og dele mye felles erfaring på et område som er vanskelig å fatte for mange utenforstående, gir en helt spesiell opplevelse av samhørighet.

    Å føle seg normal
    Mange opplever at når de kjenner seg igjen i andres situasjon på områder som ofte er knyttet til mye skam og skyldfølelse, blir det tydelig at en ikke er så annerledes som en gjerne har trodd.

    Å være hovedaktøren i eget liv
    Selv om vi faktisk til syvende og sist er de eneste som kan styre eget liv, oppleves det ikke alltid slik. En selvhjelpsgruppe er basert på at en tar ansvar for seg selv. Og bidrar til å styrke denne evnen.

    Å erkjenne at en har ressurser
    Evnene til å ta ansvar for eget liv, har sammenheng at en ser og har kontakt med egne ressurser. Det er nødvendig å erkjenne det en opplever som uakseptabelt hos seg selv, for å få kontakt med sine sterke sider. Når en utveksler erfaring med de andre i gruppen, ser en at til tross for at de tenker og handler på samme uakseptable måte som en selv, har de sterke sider.

    Gruppen som sosial arena
    Det er vanskelig å forandre seg når personene rundt en har bestemte forventninger til hvordan en skal være og handle. I selvhjelpsgruppen kan en få hjelp til å finne ut hva som kan være hensiktsmessig å endre og prøve ut nye måter å forholde seg til andre mennesker.

    Utveksling av kunnskap
    Noen ganger er det vanskelig å gjøre forandringer i livet sitt fordi en mangler kunnskap. I en gruppe er det mye kunnskap og erfaring samlet.

    Gjensidighet
    I en selvhjelpsgruppe er alle både givere og mottakere av hjelp. Denne gjensidigheten er kanskje det som i størst grad representere den helende kraften i en slik gruppe. En opplever seg selv som en person som virkelig har noe å gi og kan være gode modeller for hverandre nettopp fordi en er i samme situasjon.

     

    Selvhjelp kan defineres på følgende måte:

     

    Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsorganisasjoner er nettverk dannet av likestilte for å yte hverandre gjensidig hjelp til å møte felles behov og for å oppnå sosial og/eller personlig forandring. (Gartner og Riessman, 1982)

    SPISFO arrangerer selvhjelpsgrupper og andre selvhjelpstilbud for å gi menn og kvinner med spiseforstyrrelser en mulighet til å komme sammen med andre i tilsvarende situasjon. Gjennom å dele erfaringer, tanker, kunnskap og følelsesmessige opplevelser blir det mulig å oppnå økt livskvalitet og personlig utvikling. Selvhjelp innebærer å ta ansvar for eget liv og be om hjelp når egne krefter ikke strekker til.

    Alle som arbeider i SPISFO, både ansatte og frivillige, har personlige erfaringer med spiseforstyrrelser. Organisasjonen baserer seg i stor grad på frivillig arbeid, og det er plass og behov for alle som ønsker en mulighet til å arbeide i et trygt fellesskap og møte utfordringer i sitt eget tempo. For mange er det å jobbe frivillig et viktig steg på veien ut av spiseforstyrrelsen.

     

  • Historikk

    Historikk

    Tidligere Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) ble stiftet i mars 1987 av kvinner som selv hadde spiseforstyrrelser. Landsmøte vedtok i april 2016 å endre navnet til Spiseforstyrrelsesforeningen. Dette for at organisasjonen skal kunne inkludere alle berørte av en spiseforstyrrelse, og er en meget viktig milepæl for organisasjonen.

    Det var tre årsaker til at de fant det nødvendig å danne en landsomfattende organisasjon: En nesten total mangel på informasjon om emnet, behovet for å få opprettet et bedre behandlingstilbud, og ønsket om å gi folk med spiseforstyrrelser anledning til å møte hverandre gjennom selvhjelpstiltak.

    Allerede etter noen måneder, i august 1987, ble det åpnet en krisetelefon i Oslo og det første nummeret av medlemsbladet ble sendt ut. Etter hvert har organisasjonen vokst til å omfatte mange forskjellige aktiviteter, og har fått lokallag flere steder i landet.

     

  • Formål

    Formål

    Formålet med SPISFO er delt i en innadrettet del som tar sikte på å hjelpe dem som selv har problemer med mat og deres pårørende, og en utadrettet del som legger vekt på å informere om spiseforstyrrelser og arbeide for et bedre behandlingstilbud.

    1. Å støtte og hjelpe mennesker over 18 år som har eller har hatt en spiseforstyrrelse og deres pårørende og berørte.

    2. Å spre kunnskap om spiseforstyrrelser slik at lidelsene blir tatt på alvor. Gjennom informasjon ønsker vi å forebygge at flere utvikler spiseforstyrrelser, og samtidig øke kunnskapene blant helsepersonell og hos befolkningen for øvrig.

    3. Å få opprettet et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi, ved å synliggjøre dette behovet overfor myndighetene.

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Vi kan også bruke cookies i forbindelse med markedsføring av våre produkter og tjenester. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.